fredag 10. juli 2020

Jeg er nummer 13

Jeg er nummer 13
av Øistein Borge

En seriemorder går løs...

Forlaget skriver om boka:
 
I september 2017 blir en norsk utvekslingsstudent funnet drept i en park utenfor Amsterdam, tatt av dage med en boltpistol. Kriminaletterforsker Bogart Bull sendes sørover med første fly. I den nederlandske hovedstaden befinner det seg en mann ved navn Filip Rezník og han betrakter seg selv som en grensesprengende kunstner.
Og Filip Rezník har så vidt begynt. Et nytt drap finner sted, denne gangen med et våpen som forbløffer politiet …


Jeg likte boka veldig godt fordi:

Dette er historien om hvordan en tsjekkoslovakisk gutt blir til en iskald leiemorder.. Noe som både er sterk og fascinerende lesning! Hva er det som får et menneske til å bli en seriemorder? Her har mye gått galt veldig tidlig i livet...

Jeg er nummer 13 er lettlest og velskreven, intens og engasjerende! Drapene begås med ulike metoder og ulike drapsvåpen. Felles for alle drapene er at tallet 13 er skrevet som signatur på åstedet. Hvem eller hva er nummer 13?  

Det er en sterk historie, som holdt oppmerksomheten min  fast med et "jerngrep". Det var vanskelig å legge fra seg boka, så intens og spennende var den.

Har du lyst å lese en virkelig bra krimbok, så er dette noe for deg! Det er en sidevender av en bok. Det er bare å glede seg!

Boka kom ut i 2019, og er tredje bok med kripos-etterforsker Bogart Bull. Denne våren er Øistein Borge ute med bok nummer fire; Bastarden. Den gleder jeg meg til å lese...



lørdag 4. juli 2020

Uten vesentlige feil eller mangler

Uten vesentlige feil eller mangler

av Linda Skomakerstuen 
Linda Skomakerstuen er for meg et nytt bekjentskap og jeg kom over denne boka da jeg leste om bibliotekets bokanbefalinger.
Og det ble et veldig hyggelig møte!

Forlaget sier om boka:

En død småbyjordmor. En forsvunnet leieboer. Og en bikkje til besvær.

Elvira er revisor og skjønner ikke helt vitsen med andre mennesker. Når hun ikke sitter nedsunket i kalkyler og regneark, holder hun omgivelsene på trygg avstand fra den hvitmalte stua si i enden av Lille Trappegata.
  
Slik kunne det fortsatt, men en dag skjer det noe. Den pensjonerte jordmoren som bor i nabohuset dør, og kvinnen som leier stua på toppen av heia forsvinner på mystisk vis. Elvira er overbevist om at noen i den lille sørlandsbyen ruger på en mørk hemmelighet.
    
Med skarpt revisorblikk og jordmorens innpåslitne hund på slep tar hun saken i egne hender. Motvillig blir hun nødt til å snakke med menneskene rundt seg, som kanskje ikke er så ille likevel. Og når Elvira minst venter det, dukker den velstående mannen fra Engholmen opp, på herregården som inntil nylig har stått tom i årevis.


Jeg likte boka veldig godt fordi:

Dette er en ordentlig feelgood-bok som passer perfekt til late sommerdager, som kan leses hvor som helst og når som helst.
Du trenger ikke tenke så mye selv, men bare flyte med i historien om Elvira og hennes skjeve blikk på omverdenen.
Den er morsomt skrevet, språket er lett og friskt og hele boka har èn tidlinje, noe som gjøre det enkelt å følge med.
Det er en underholdene roman, lun og humoristisk, og i tillegg får du en dæsj romantikk også.

Dette er Linda Skomakerstuens første bok og hun treffer sjangeren veldig godt på første forsøk!  Dette er en bok uten vesentlige feil eller mangler!

Håper du fikk lyst å lese boka! God fornøyelse!

tirsdag 30. juni 2020

Sort gryte

Sort gryte
av Lene Lauritsen Kjølner

Privatdetektiv Olivia Henriksen er tilbake!

Denne gangen skal Olivia bevege seg inn i Deathmetal- og musikkmiljøet.

Vokalisten i deathmetal-bandet Frityricon blir funnet drept og stappet ned i en jettegryte på Ankerholmen. Olivia ramler borti saken på grunn av sine forbindelser til bestevennen Mona på Havnehotellet, der bandet bor, og sin tilknytning til musikkmiljøet via broren Oskar.
Olivia er engasjert i en sak rundt mulig seksuell trakassering i miljøet. Hun oppsøker festivaler og konserter, hun er frivillig cateringpersonale og kaster seg ut i Ankerholmens idylliske natur.

Hvem har tatt livet av frontfiguren i Frityricon, Geir Svensen?

Jeg likte boka veldig godt fordi:

Den ga meg mange timer med god underholdning. Historien er troverdig og plottet er overraskende og bra! Da det gjensto 15 sider hadde jeg fremdeles ikke den ringeste anelse om hvem som kunne stå bak drapet! Slutten var derfor uviss, helt inn til det siste. Herlig!

Dette er ingen tradisjonell krim, med blodige scener og grufulle beskrivelser. Disse scenene unngås.  Forfatteren skriver lett og ledig, hun beskriver det komiske ved mange situasjoner og personer og er en mester på ordspill og assosiasjoner. Lene Lauritsen Kjølner har en egen stemme innenfor sjangeren krim.

Du vil hygge deg med denne boka, til tross for det er et drap som skal løses.  
Sort gryte er spennende og velskrevet med mye humor! Har du lyst å lese en lett krimbok, les denne!

God fornøyelse!

søndag 7. juni 2020

Djevelens yngel

Djevelens yngel
av Myriam H. Bjerkli

Bok nummer 3 i Kodal triologien! 📕❤

En spennende bok, med dynamikk, og med en overraskende vending mot slutten! Puh!

Dette sier forlaget om historien:

Ni år gamle Eivind blir kidnappet av en kvinne midt i Sandefjord sentrum, samme dag som 17 år gamle Tobias forsvinner under en sykkeltur i Kodal.
 Politiførstebetjent Håkon Haakonsen fokuserer først og fremst på Eivinds forsvinning. Hvem vil kidnappe en ni år gammel gutt?

Da han etter hvert får mistanke om at kidnapperen er guttens
halvsøster, Mari, som forsvant for mange år siden, blir det enda mer uforståelig. Hvorfor har hun kommet tilbake og tatt med seg lillebroren sin?

Da sykkelen til Tobias blir funnet, skjønner Håkon at heller ikke Tobias har forsvunnet frivillig. Noe har skjedd ham, men det finnes ingen spor. Midt i kaoset får Håkon også en drapssak i hendene.
Har de tre sakene noen sammenheng?

Jeg likte boka veldig godt fordi:

Dette er en veldig spennende historie! Den kan leses frittstående, men starten er fortsettelsen fra bok nr 1, Lille Linerle. Etter 30 sider kobles Stella og Marius fra bok nr 2 til historien. Og overgangen er sømløs! Herlig! Godt skrevet av Myriam Bjerkli!

Det er spenning fra første til siste side, det er et godt driv i språket og kapitlene er korte! Raske kapitler med mange avsnitt gjør det lett å lese! Jeg opplevde ikke boka som så smertefull som Lille Linerle eller Stella Polaris, med unntak fra en scene på slutten. Historien er først og fremst veldig spennende, og på slutten glemte jeg å puste! Puh!

Jeg håper du vil lese boka til Myriam! Den fortjener å bli lest.

Kodal-trilogien består av: Lille linerle - Stella Polaris - Djevelens yngel.

Hver bok kan leses frittstående, men du vil møte de samme menneskene i ulike roller gjennom bøkene. 
(Du kan lese om Stella Polaris her i bloggen min.) 
 
Ps: Jeg fikk et veldig nært forhold til politimannen Håkon i boka, og lurer på hvordan det gikk med han etter at siste side var lest... 







torsdag 28. mai 2020

Stella Polaris

Stella Polaris
av Myriam H. Bjerkli

En sterk bok om et dysfunksjonelt forhold, en mors kjærlighet til sin sønn og hvor langt man er villig til å gå, av kjærlighet eller hat.

Forlaget sier om boka:

Samboerparet Stella og Aleksander er fanget i et forhold med mye krangel og alkohol. Og en dag da Stella skal hente sønnen deres i barnehagen har barnevernet vært der før henne.
Full og desperat bestemmer Stella seg for å finne sønnen, og hun tar Aleksanders bil. Det er en avgjørelse som skal koste den lille familien dyrt.
Ulykken hun forårsaker sender Aleksander i fengsel, og Stella selv i armene på en fremmed. Men hun er mor, og en mor gjør hva som helst for å få barnet sitt tilbake.
Det ingen av dem vet, er at noen følger vaktsomt med på deres minste skritt …

Jeg likte boka veldig godt fordi:

Myriam Bjerkli skriver om et tema jeg svært sjelden finner i andre romaner. Hun tør å skrive om et forhold preget av alkohol, vold og overgrep. Om en mor som kjemper en desperat kamp for å få tilbake omsorgen for sønnen sin, som hun elsker over alt på jord. Og hvor langt hun er villig til å gå for å nå målet sitt. Stakkars Stella... (det er ikke vanskelig å få sympati med henne.)

Partiene i boka med Stella og Aleksander var vonde å lese. De vekket et sinne i meg som gjorde at jeg måtte legge fra meg boka til stadighet. Men boka har et godt driv og er veldig spennende, så det var umulig å avslutte boka halvveis. 

Dette er en viktig, vond og god bok. Jeg mener at vi må tåle å lese om det ubehagelige, om temaer som vekker sterke følelser i oss. For denne historien kan faktisk være virkeligheten hos din nærmeste nabo... 
Boka har nerve, spenning og et språk som flyter godt. Myriam Bjerkli skriver godt om det ubehagelige og det er umulig å ikke la seg engasjere.
Håper du vil lese boka. Puh! 

Stella Polaris er bok nr 2 i en triologi. Hennes tredje og avsluttende bok, Djevelens yngel, kom ut denne våren og jeg gleder meg til å ta fatt på den. (Den første boka i triologien, Lille linerle, kom ut i 2017 og satte dype avtrykk etter seg i hjertet mitt.)  

God lesning!

tirsdag 12. mai 2020

Forfatterintervju med Sonja Holterman

 
 "Gå med meg" er en av bøkene jeg har lest og omtalt her i bloggen min. Jeg ble nysgjerrig på forfatteren bak boka og fikk muligheten til å intervjue henne her.
  1. Kan du si litt om deg selv og forfatterskapet ditt; hvem er forfatteren Sonja Holterman?
Jeg er fritidsforfatter. En av de mange forfatterne her i landet som jobber ved siden av å skrive bøker. Å skrive gjør jeg fordi jeg liker det og synes jeg har noe å fortelle. Jeg har egentlig ikke lyst til å skrive på heltid, er nok litt for sosial til det. Men kunne kanskje tenkte meg å jobbe halvt som journalist og bruke resten av tida på forfatterjobben. Ellers har jeg litt andre ting å drive med også; katt, hund, barn, svigerbarn og et hjem jeg holder sånn noenlunde styr på.  
 
  1. Hva synes du er annerledes med å skrive som forfatter enn som journalist?
Det å skrive som forfatter er bedre. Jeg kan finne på, dikte opp den aller beste saken, ingen fakta- eller sitatsjekk. Jeg bruker mye tid på research når jeg skriver, og i starten syntes jeg det var vanskelig å kombinere fantasi og fakta. Men nå er det den delen av skrive-prosessen jeg liker best. Den hvor jeg tenker ut og dikter.   
 
  1. "Gå med meg" er tredje bok med Ira Torgrimsson. Hva ligger bak valget om å ha en journalist som hovedkarakter i en krim, og ikke en politimann?
Jeg har selv vært krim-journalist og det gjorde det lettere for meg at Ira faktisk også er det 😊
  1. Valg av tema; Kan du si litt om dette? Hvordan fikk du inspirasjon til historien?
Alle temaene jeg har valgt å skrive om er viktige for meg. Jeg er opptatt av barn og unge, og at de skal ha det best mulig. Tror det er noe som kommer til å gå igjen i de kommende bøkene mine også. I min siste bok «Gå med meg» handler det om ungdomstida, om religion, skam og foreldres forventninger til hvordan unge bør leve livet sitt. Boka handler om et kristent ungdomsmiljø, og akkurat der fikk jeg mye gratis, i forhold til research. Jeg var selv aktiv kristen som ung, og gikk i kirka. Den delen som handler om bedehusene og gårdslivet på Jæren måtte jeg lese meg til. Det visste jeg ikke så mye om på forhånd.
  1. Hvordan jobbet du fram plottet? Og valg av gjerningsperson?
Jeg jobber mye med plottet. Mye er klart før jeg begynner å skrive, men denne gangen endret gjerningspersonen seg underveis. Jeg syntes plutselig det ble for åpenbart at den opprinnelige gjerningspersonen var den skyldige. Kan ikke si så mye mer, i tilfelle noen som leser dette, ikke har lest boka 😊
  1. Er noe inspirert fra virkelige hendelser? Egne erfaringer?
Noen scener i starten av boka har jeg selv opplevd eller sett. Det glade livet i en kristen ungdomsklubb, blant annet. Men så utarter det seg, og der stanser likheten med egne opplevelser. Jeg tror jeg hadde et uvanlig fredelig ungdomsliv.
  1. Hvor mye av deg selv har du brukt i boka?
Ellers er det venner som har sagt at de kjenner meg igjen, både i journalisten Ira og i den kristne Kristine. Og det tror jeg nok stemmer, ikke det de opplever og livene deres, men personlighetene og synspunktene minner nok litt.
  1. Om skriveprosessen: Hvordan jobbet du fram historien? Hvor lang tid brukte du på å skrive boka?
Denne boka er den jeg har brukt lengst tid på, av de tre jeg har skrevet. Jeg begynte så smått med den for seks år siden. Det har vært en humpete vei fram mot utgivelse, men når historien nå er mellom to permer synes jeg at det er verdt det. Og vel så det. Siden jeg skriver i helger og på kvelder, tar selve skrivingen lang tid. Men det å tenke ut historien gjør jeg innimellom alt annet. Men også det tok lang tid denne gangen. Jeg koste meg veldig med å tenke ut de ulike karakterene, finne ut hvem de skulle være og hvordan de skulle se ut.  
  1. Endret historien seg noe underveis?
Ja, denne historien endret seg underveis. Mye er tatt ut. Jeg fikk hjelp av redaktøren til å se at jeg egentlig skrev på to historier. Så da var det bare å fjerne den ene. Det blir nok neste bok 😊
  1. Hva slags respons har du fått fra leserne dine?
Jeg har fått så fine tilbakemeldinger fra leserne denne gangen. Boka ble lansert samtidig med at koronaen ble det, og jeg fryktet jo at ingen kom til å få vite om boka eller lese den. Men det er nå en del som har lest, og likt! Det har vært veldig godt, nå midt oppi den merkelige tida vi lever i.
  1. Til slutt: kommer det en bok nr 4? Hva med eventuelt tema og plott?
Ja, den kommer. Jeg har tatt ut en del av den opprinnelige «Gå med meg» og det blir en ny bok. Planen er at Ira må ta seg en tur til nord, Harstad, eller enda lengre nord, og skrive om skumle saker som skjer der, avslutter Sonja Holterman.
 

tirsdag 5. mai 2020

Djevelen holder lyset

Djevelen holder lyset
- av Karin Fossum
(første gang utgitt i 1998)

23. april var Verdens bokdag. Da valgte jeg en Konrad Sejer-krim!
Dette er  den fjerde boka med politimannen Konrad Sejer i hovedrollen.  

Forlaget (Cappelen Damm)  sier om boka:

Irma Funder er en 60 år gammel dame, stygg, uelsket og ensom. Hun lever sitt stille regelmessige liv uten å plage noen, helt til den dagen hennes skjøre fasade splintres av den vakre 18 årige Andreas og hans kamerat Zipp.
Andreas begår sitt livs største tabbe da han trenger seg inn i Irmas hjem. Mørke krefter utløses, og følgene blir katastrofale.

Jeg likte boka veldig godt fordi:

Det er en psykologisk, urovekkende og intenst spennende roman!  Den tar overraskende vendinger underveis og er ingen tradisjonell krim, slik jeg kjenner sjangeren.
Karin Fossum skriver drivende godt, og det er lett å lese.
Spenningen tok nesten pusten fra meg underveis, og en ting er sikkert; Irma Funder er splitter pine gal! Pass deg for damer som henne!

Har du lyst å lese en thriller, så anbefaler jeg denne!
Kos deg!





Der hvite liljer vokser

  av Jorid Mathiassen (2022)    Dette er en varm, vakker og dramatisk fortelling, fra to ulike tidsepoker - om livslang kjærlighet og brutal...