Forfatterintervju med Linda Skomakerstuen

Linda Skomakerstuen bor i Risør og  debuterte i 2017 med romanen Uten vesentlige feil eller mangler.

Oppfølgeren Uten innkomne ordre kom i 2019 - og denne sommeren leste jeg begge bøkene.

 

Det ble en fornøyelig leseopplevelse - og jeg ble nysgjerrig på Linda og forfatterskapet hennes.

Så jeg har gjort en intervju med henne - og dette kan du lese her.

 

God fornøyelse!

 

Om forfatterskapet ditt:

1. Kan du si litt om forfatterskapet ditt?

a. hvordan ble du forfatter?

Jeg hadde aldri hatt noen drøm om å bli forfatter. Tanken hadde ikke slått meg en gang, men så skulle jeg rydde i garasjen. Den var proppfull av rot. Det samme var bodene og kottet og kjelleren. Med tre gutter, en jobb som krevde mange timer overtid, og en mann som også arbeidet mye, hadde jeg egentlig nok med å få hverdagen til å gå rundt. Men så var det altså alle disse tingene som kom ramlende når jeg gløttet på dører og skap. Jeg bestemte meg for å rydde huset til bunns, og tok fri noen uker i forbindelse med at jeg skulle bytte jobb. Det var da det begynte. Historiene boblet i hodet, og jeg fikk så lyst til å skrive dem ned. Jeg var 42 år, og jeg hadde ikke skrevet noe som liknet en skjønnlitterær setning siden jeg skrev stil på videregående. Det var litt sprøtt egentlig. Jeg fortalte ikke til noen at jeg jobbet med en bok. Joda, mannen min, men ellers ingen. Jeg synes fremdeles det er litt sprøtt. 

b. hva ligger bak ønske om å skrive bøker?

Jeg liker utfordringer, og det er faktisk litt av en utfordring å skrive en bok. Klarer jeg å skru sammen en underholdende historie? Klarer jeg å fullføre et så stort prosjekt? Også liker jeg rett og slett å skrive.  

2. Hvordan er en vanlig skrivehverdag for deg? Når på dagen skriver du best?

Jeg skriver best når jeg har anledning til å skrive mye. Mange timer om dagen uten avbrytelser, og mange dager i strekk. Det er vanskelig å få til, det er alltid noe som skjer, noe som må ordnes. I vinter tok jeg kontakt med noen bekjente som skriver, og inviterte dem med på interaktiv samskriving. Siden har vi holdt på. I ukedagene klokken elleve logger vi oss på videomøte og samskriver noen timer med mikrofonen av. Det fungerer kjempebra. Det forplikter og skjerper konsentrasjonen.  

3. Hva er styrken din som forfatter? (og har du noen svakheter?)

Tja, si det. Jeg tror nesten du må spørre noen andre om det.  

4. Hvor mye av deg selv bruker du i bøkene?

Handlingen i bøkene foregår i hjembyen min, Risør. Hovedpersonene har yrker jeg kjenner fra innsiden. De har hunder og hester og undulater og katter, akkurat som jeg har, eller har hatt. De er mye på sjøen, og jeg elsker å være ute i båt. Jeg bruker deler av mitt eget univers, og skriver om ting jeg kjenner god. Det er mulig at Elvira har litt av meg i seg, men det bør jeg kanskje ikke si høyt.

5. Hva slags tilbakemeldinger får du fra leserne dine?

Det er alltid stor stas å få tilbakemeldinger, å høre at bøkene blir lest, og at folk koser seg med karakterene og historiene. Det er stort sett det tilbakemeldingene går på; at det er hyggelig og underholdene lesning, og at jeg skriver bøker til å bli glad av.

Debutboka Uten vesentlige feil eller mangler (omtalt i bloggen):

1. Dette er en lun, morsom og underholdende feelgood-krim; hvordan kom ideen til å skrive denne historien? Hvor hentet du inspirasjon fra?

Fra mitt eget liv. Jeg jobbet som småbyrevisor i noen år, og det overrasket meg hvor mye kontakt jeg hadde med mennesker. Hvor involvert jeg ble i privatlivet til enkelte av klientene, og hvor mye jeg fikk vite om ting som skjedde i byen. Kanskje litt sånn som det er for småbyadvokater og landsbyleger, og de har da stadig hovedroller i bøker og tv-serier. Hvorfor ikke skrive om en revisor for en gangs skyld, tenkte jeg.  

a. Hvordan skapte du Elvira, som er hovedpersonen i boka? Hun er jo en litt sær person med et skjevt blikk på omverdenen.

b. Hva med valg av sjanger?

Jeg begynte å skrive en mørk krim. To utkast, skrev jeg. De var elendige. Jeg orket ikke å lese dem selv engang. Jeg stoppet halvveis i historien og kastet manuset i søpla. Det eneste som fungerte var en av karakterene. En krass og alkoholisert murmester. Det slo meg at jeg kanskje burde befolke universet med noen litt underlige og sære skruer, at det var sånne typer som var min greie. Da dukket Elvira opp. Hun bare kom, og dermed ble det feelgoodbok.

2. Endret historien seg noe underveis i skriveprosessen? 

Ja, absolutt. Jeg holdt fast ved kjernen i plottet, men siden jeg byttet sjanger, ble avslutningen hyggeligere enn planlagt. 

3. Hva var det morsomste med å skrive boka?

Å bli kjent med karakterene. Jeg ble glad i dem, alle sammen.  

Oppfølgeren Uten innkomne ordre kom i 2019:

1. Hvordan var det å skrive bok nr 2?

Da jeg skrev «Uten vesentlige feil eller mangler», visste jeg ikke at jeg skrev en bok. Det er veldig vanskelig å bli antatt, og jeg regnet med at manuset ville ende i skrivebordsskuffen. Med nummer to var det annerledes. Den indre kritikeren hang over meg fra første setning.  

2. Valg av tema; fortell litt om hva som inspirerte deg om å skrive om et veddemål som aldri skulle vært inngått.

Store deler av handlingen i «Uten innkommende ordre» finner sted på Stangholmen, en liten øy som ligger ytterst i havgapet utenfor Risør. Jeg fikk ideen til boka en mørk og regntung septemberdag da jeg kom over en gammel, forlatt båtbu på østsiden av øya. Godt jeg ikke skal være her i natt, tenkte jeg. Men hva hvis jeg måtte? Resultatet av øybesøket ble historien om Vilma som vedder seg bort, og må bo på Stangholmen i seks uker.

3. 

a. Veddemålet Vilma inngår endrer henne som person i løpet av historien, - er dette et bevisst valg? Er dette noe du vektla for historien?

Både Vilma og Elvira endrer seg i løpet av historien. Jeg utsetter dem for prøvelser og hendelser som fører til at livet tar en ny og uventet retning. Jeg føler at bøkene mine handler like mye om det, som om sakene/mysteriene som skal løses. Det er et bevisst valg, og hovedårsaken til at jeg ikke vil skrive en serie. Det er jo måte på hvor mange livsendrende hendelser en og samme hovedpersonen kan komme borti. 

b. Hva med avslutningen? Ble den slik du hadde tenkt deg, eller "levde historien" sitt eget liv?

Den ble heller ikke som planlagt. Jeg synes løsningen på mysteriet ble for åpenbar, og skrev om slutten et par ganger.

Avslutningsvis: Er det en ny bok på gang? 

Jeg skriver i alle fall. Noe som er annerledes denne gangen. Det er mørkere. Jeg aner ikke om jeg får det til, men jeg hadde lyst til å prøve meg på noe nytt. Jeg tror ikke jeg vil si så mye om historien, annet enn at hovedpersonen har et yrke jeg kjenner – hun er krimforfatter – og at jeg har gjort mer research enn tidligere. Forrige skoleår fulgte jeg en gruppe elever som gikk på prambyggerkurs - fra materialene lå i stabler, til de ferdige båtene ble fraktet ut av båtbua. I tillegg har jeg lest meg opp på kystkultur, ål, fridykking og hukommelsesproblemer. Så får vi se om det kan bli til noe.

 

 

 

Forfatterintervju med Sonja Holterman

 
 "Gå med meg" er en av bøkene jeg har lest og omtalt her i bloggen min. Jeg ble nysgjerrig på forfatteren bak boka og fikk muligheten til å intervjue henne her.

1. Kan du si litt om deg selv og forfatterskapet ditt; hvem er forfatteren Sonja Holterman?

Jeg er fritidsforfatter. En av de mange forfatterne her i landet som jobber ved siden av å skrive bøker. Å skrive gjør jeg fordi jeg liker det og synes jeg har noe å fortelle. Jeg har egentlig ikke lyst til å skrive på heltid, er nok litt for sosial til det. Men kunne kanskje tenkte meg å jobbe halvt som journalist og bruke resten av tida på forfatterjobben. Ellers har jeg litt andre ting å drive med også; katt, hund, barn, svigerbarn og et hjem jeg holder sånn noenlunde styr på.  

 

2. Hva synes du er annerledes med å skrive som forfatter enn som journalist?

Det å skrive som forfatter er bedre. Jeg kan finne på, dikte opp den aller beste saken, ingen fakta- eller sitatsjekk. Jeg bruker mye tid på research når jeg skriver, og i starten syntes jeg det var vanskelig å kombinere fantasi og fakta. Men nå er det den delen av skrive-prosessen jeg liker best. Den hvor jeg tenker ut og dikter.   

 

3. "Gå med meg" er tredje bok med Ira Torgrimsson. Hva ligger bak valget om å ha en journalist som hovedkarakter i en krim, og ikke en politimann?

Jeg har selv vært krim-journalist og det gjorde det lettere for meg at Ira faktisk også er det 😊

4. Valg av tema; Kan du si litt om dette? Hvordan fikk du inspirasjon til historien?

Alle temaene jeg har valgt å skrive om er viktige for meg. Jeg er opptatt av barn og unge, og at de skal ha det best mulig. Tror det er noe som kommer til å gå igjen i de kommende bøkene mine også. I min siste bok «Gå med meg» handler det om ungdomstida, om religion, skam og foreldres forventninger til hvordan unge bør leve livet sitt. Boka handler om et kristent ungdomsmiljø, og akkurat der fikk jeg mye gratis, i forhold til research. Jeg var selv aktiv kristen som ung, og gikk i kirka. Den delen som handler om bedehusene og gårdslivet på Jæren måtte jeg lese meg til. Det visste jeg ikke så mye om på forhånd.

5. Hvordan jobbet du fram plottet? Og valg av gjerningsperson?

Jeg jobber mye med plottet. Mye er klart før jeg begynner å skrive, men denne gangen endret gjerningspersonen seg underveis. Jeg syntes plutselig det ble for åpenbart at den opprinnelige gjerningspersonen var den skyldige. Kan ikke si så mye mer, i tilfelle noen som leser dette, ikke har lest boka 😊

6. Er noe inspirert fra virkelige hendelser? Egne erfaringer?

Noen scener i starten av boka har jeg selv opplevd eller sett. Det glade livet i en kristen ungdomsklubb, blant annet. Men så utarter det seg, og der stanser likheten med egne opplevelser. Jeg tror jeg hadde et uvanlig fredelig ungdomsliv.

7. Hvor mye av deg selv har du brukt i boka?

Ellers er det venner som har sagt at de kjenner meg igjen, både i journalisten Ira og i den kristne Kristine. Og det tror jeg nok stemmer, ikke det de opplever og livene deres, men personlighetene og synspunktene minner nok litt.

8. Om skriveprosessen: Hvordan jobbet du fram historien? Hvor lang tid brukte du på å skrive boka?

Denne boka er den jeg har brukt lengst tid på, av de tre jeg har skrevet. Jeg begynte så smått med den for seks år siden. Det har vært en humpete vei fram mot utgivelse, men når historien nå er mellom to permer synes jeg at det er verdt det. Og vel så det. Siden jeg skriver i helger og på kvelder, tar selve skrivingen lang tid. Men det å tenke ut historien gjør jeg innimellom alt annet. Men også det tok lang tid denne gangen. Jeg koste meg veldig med å tenke ut de ulike karakterene, finne ut hvem de skulle være og hvordan de skulle se ut.  

9. Endret historien seg noe underveis?

Ja, denne historien endret seg underveis. Mye er tatt ut. Jeg fikk hjelp av redaktøren til å se at jeg egentlig skrev på to historier. Så da var det bare å fjerne den ene. Det blir nok neste bok 😊

10. Hva slags respons har du fått fra leserne dine?

Jeg har fått så fine tilbakemeldinger fra leserne denne gangen. Boka ble lansert samtidig med at koronaen ble det, og jeg fryktet jo at ingen kom til å få vite om boka eller lese den. Men det er nå en del som har lest, og likt! Det har vært veldig godt, nå midt oppi den merkelige tida vi lever i.

11. Til slutt: kommer det en bok nr 4? Hva med eventuelt tema og plott?

Ja, den kommer. Jeg har tatt ut en del av den opprinnelige «Gå med meg» og det blir en ny bok. Planen er at Ira må ta seg en tur til nord, Harstad, eller enda lengre nord, og skrive om skumle saker som skjer der, avslutter Sonja Holterman.

 

Forfatterintervju med Trude Teige

Forfatterintervju med

Trude Teige 19.01.2020

Søndag 19. januar var jeg så heldig å få en samtale med journalist og forfatter Trude Teige. Da var hun gjest på et bokarrangement på Sandefjord bibliotek.

Trude Teige har skrevet 10 bøker. Den siste boka "Aldri tilgi" kom ut høsten 2019. Jeg synes hun skriver veldig godt, og var nysgjerrig på forfatterskapet hennes.

Her kan du lese om noe av det vi snakket om:

Om boka "Aldri tilgi"

"Aldri tilgi" er bok nr 6 i krimserien med Kajsa Coren som hovedkarakter. Først;

Hvordan skapte du Kajsa? Hvordan ble hun til?

Jeg hadde lyst å skrive om en karakter som jeg lett kunne skrive om, og som journalist har hun både likheter og ulikheter med meg. Gjennom henne beskrives et kvinneliv med de oppturer og nedturer vi alle opplever. Jeg ville ha en helt vanlig kvinne som vi alle kan kjenne oss igjen i. Og det tror jeg er litt av grunnen til at serien med Kajsa er blitt så populær.
Kajsa ligner mye på meg og andre kvinnelige journalister jeg kjenner. Og så er hun litt tøffere enn meg!

Boka handler om seksuell trakassering og er inspirert av #Metoo sakene som gikk i Norge. Hvor mye er fiksjon og hvor mye er hentet fra virkelige hendelser?

Jeg har brukt mye fra virkelig hendelser, både fra egne og andres erfaringer. Og jeg har gjort masse Research, og det har gjort et enormt inntrykk på meg å se hvordan slike opplevelser har forringet kvinners livskvalitet. Sakene jeg beskriver i boka er inspirert av sanne historier.

Flere separate saker flettes sammen i boka - hvordan jobbet du fram plottet? 
Det er jo vanskelig å svare på, for da røper man jo det leserne lurer på.
I bøkene mine er det alltid to parallelle historier. "Aldri tilgi" er en historie om noe som har skjedd på en gård i Asker, og noe som skjer i nåtid på denne gården, og så skjer det noe i et mediehus og i politikken. Og etter hvert som boka går fram så oppstår det noen sånne treffpunkter mellom de to ulike historiene. Etter hvert forstår du at hendelsene på denne gården går i fortid og i nåtid og har en link til en justisminister og en nyhetsredaktør som er beskylt for Metoo-overgrep.

Hva ønsker du at vi lesere skal sitte igjen med etter å ha lest boka? Hva ønsker du å fortelle?

Jeg håper at det jeg skriver om skaper refleksjon. I denne boka ønsket jeg å belyse hvordan mannsdominerte ledelseskulturer, uten kvinner i for eksempel ledelsen, kan føre til en kultur som gjør det nesten umulig for kvinner å varsle. Jeg ville belyse disse mannsstrukturene, disse gutteklubbene, hvordan de, når de har makt, gjør det vanskelig for kvinner i arbeidslivet.


Om forfatterskapet ditt

Du har så langt skrevet 10 bøker. Hva ligger bak ønske om å være forfatter og skrive bøker?

Som forfatter gjør jeg akkurat det samme som jeg gjorde som journalist. Jeg finner historier som gjør inntrykk på meg og jeg retter et kritisk søkelys mot det norske samfunnet. Jeg driver i grunn mye med samfunnskritikk, og det er likt med å være politisk journalist. Hele mitt liv  har vært å fortelle historier og jeg tar opp temaer jeg ønsker å belyse og si noe om.

Hvordan er en vanlig dag på jobb for forfatteren Trude Teige?

Ved siden av å skrive så har jeg jo en god del konferanseledelse, debattledelse m.m. og 25% av tiden er jeg bare journalist. Jeg har mange ulike oppdrag og så skriver jeg alltid på flere bøker samtidig, så det er full fart hele tiden. Jeg har liksom aldri fri.

Hva slags tilbakemeldinger får du underveis i skriveprosessen og når vet du at du er ferdig?

Jeg har en fast redaktør og jeg får jo først og fremst tilbakemeldinger derfra. Og av og til får jeg tilbakemeldinger fra  mannen min og barna mine. Jeg er såpass tilbakeholden at ingen får lese før jeg nesten har gjort ferdig et førsteutkast, før jeg føler at jeg er inne på noe.  Og jeg drar inn redaktøren min når jeg er usikker. Det er en pågående prosess. Og jeg vet jeg er ferdig når redaktøren min sier det, rett og slett!

Hvor mye av deg selv bruker du i bøkene dine?

Det starter jo alltid med at journalisten Trude Teige tenner på et eller annet tema, og jeg bruker jo meg selv. Ryggmargsrefleksen forteller at dette temaet er viktig å belyse og det som er så fint med krimmen er at du kan sette ting på spissen. Og da blir det veldig tydelig. Det jeg er nysgjerrig på som forfatter og som kjennetegner mine bøker er at jeg ønsker er å forstå hvordan noen ender opp med å begå store kriminelle handlinger.

Hva med ny bok - hva blir tema?

Det kommer en ny bok til høsten. Jeg kan ikke røpe noe om den annet en å si at det er noe jeg ikke har gjort før. Det er en frittstående bok, og handler også om krim.

Hva slags respons får du fra leserne dine?

Jeg får veldig masse respons fra leserne mine og det er veldig gøy! Spesielt etter boka "Mormor danset i regnet" Hver uke traff jeg folk på gata, på Facebook og andre steder som fortalte meg hvor sterkt inntrykk boka hadde gjort på dem.
Leserne mine gir meg tilbakemeldinger på at det de først og fremst liker er det som er nedtonet, at det kan foregå ekle ting i ditt eget nabolag, hos din nærmeste nabo. At det kan skje ting rundt oss der vi bor. Og den tanken er skummel!

Avslutningsvis: Du er president i Rivertonklubben. kan du si litt om klubben og president-vervet der?


Rivertonklubben er en sosial interesseklubb for norske krimforfattere, med nå 130 medlemmer. Målet med klubben er  å profilere norsk krimlitteratur, mest gjennom bøker,  men også film og radio. Det er en arena der man kan diskutere og utveksle erfaringer med bokbransjen, med forlagsbransjen, hvordan det fungerer med bokhandlerbransjen, med utenlandssalg osv. Klubben er med på å ivareta krimforfatterens interesser. Vi har 2 medlemsmøter i året, der vi ofte har foredrag, folk som kommer og snakker om aktuelle temaer som vi er opptatt av. Vi har et styre, som jeg er leder for, som tar seg av fortløpende saker som måtte dukke opp.
 Det viktigste vi gjør er at vi deler ut Rivertonprisen, som er en høythengende pris. Vi har en frittstående  jury, som jobber fram kandidater til denne prisen.


Den forrige lederen, Tom Egeland, var med å moderniserte Rivertonklubben, og  nå tenker jeg på de tingene som kan ta denne klubben videre. Vi hjelper hverandre, støtter hverandre og utveksler erfaringer.
Og som president blir mang valgt for 2 år av gangen og man sitter maks 6 år, avslutter Trude Teige.


---
Takk
for praten!

Forfatterintervju med Heidi Bjørnes
- forfatteren bak bøkene om det herlige Blondehuset. (Blondehuset - en ny sjanse i livet + Nytt liv i Blondehuset)


1. Kan du fortelle litt om deg selv og hvordan du ble forfatter (debutant i voksen alder!)

Jeg er bosatt i Tønsberg, men kommer opprinnelig fra en liten bygd nord for Steinkjer. Jeg har alltid vært glad i å bøker, og min mor lærte meg kunsten å lese da jeg var i fem, seks års alderen.  Siden den gang har jeg lest utallige bøker.

Det var min niese, Anniken Bjørnes, som begynte å mase om at jeg burde prøve meg på å skrive en bok, Den prosessen tok 5 år, før jeg nesten sånn plutselig, på en gåtur i furuskogen visste tittelen på Blondehuset, og hva første kapittel skulle handle om. Etter tre år hadde jeg min første bok utgitt på Silke forlag, som heldigvis trodde på både meg og boken.

2. Hvordan var skriveprosessen? Hvordan ble personene og karakterene til?

 

Verken historiene eller karakterene i boka var klare før jeg begynte. Historiene ble mer og mindre til underveis. Nye kapitler ble ofte formet når jeg var ute på tur. 

Mine karakterer blir som oftest "satt sammen " av ulike mennesker jeg møter i livet, og dels fri fantasi. Jeg liker å snakke med og betrakte folk. Ta  f.eks bussholdeplasser. Der er det mange forskjellige karakterer.

3. Hva med valg av tema?

Ettersom tittelen på boka ble Blondehuset

 

Da jeg bestemte meg for å skrive om et Blondehus, så skulle det være et slikt hus der folk kunne komme litt til og fra. Et stede å bo inntil videre! Den setningen går igjen i begge bøkene og den kommer også i tredje bok.Det er mye vi må gjøre inntil videre. Livet er ikke bestandig så greit! Du må sette deg ned på livets benk litt, du må stole på og lære av andre. Ta til deg ting og inntil videre må du kanskje ha litt hjelp til det før du kan fly på egne vinger igjen.

4. Etter å ha lest bøkene om Blondehuset (2 stk) - hva ønsker du at vi som lesere skal få ut av dem? Hva ønsker du at vi skal ta med oss videre?

 

Vi må lære oss å vise litt mer medmenneskelighet. Ikke være så redde for å snakke med folk. Vi må bry oss mer! 

Alle mennesker du prater med gir deg ett eller annet!

I Blondehuset tar de vare på hverandre. De er jo  forskjellige individer, men samholdet er allikevel  sterkt!

5. Du har så langt skrevet 2 bøker om Blondehuset; jeg vet det kommer en bok nr 3. Når kommer den og hva vil den hete?

 

Bok nr 3 heter "Hjerter i takt og utakt" og kommer ut forhåpentligvis før jul, muligens i november. Det blir siste boka i serien om Blondehuset der tre nye personer kommer inn i historien. Og muligens blir en av karakterene med over i den neste boken.

Jeg har en arbeidstittel på boka, uten at jeg vil røpe den. Har også en  del av innholdet  klart!

6. Avslutningsvis; Hvordan er livet som forfatter?

 

Jeg kunne ønske at jeg kunne si at det var så glamorøst, at folk stoppa meg på gata og at jeg drakk champagne, men ingenting av det er sant! (latter!) Det er hardt arbeid, 90 % av tida sitter du jo aleine og det kan være ganske kjedelig! Du har ingen kollega i nærheten som du kan henvende deg til!Jeg er avhengig av ro rundt meg når jeg skriver, så jeg kan jo ikke finne skriveplasser ute blant folk, som f. eks å kunne sitte på biblioteket eller på en café. Jeg er ikke noe flink til å jobbe med folk rundt meg, men jeg øver på det! Det er jo greit f. eks å kunne sitte på toget og skrive når jeg tar toget til Trønderlag. Det er en ensom jobb. Heldigvis har jeg niesa mi, Anniken, og ei som heter Hilde (som også skriver). Vi "Skyper" en del sammen og når vi gjør det er det kun skrivinga vi snakker om! Det er veldig godt å kunne ha et nettverk.Som forfatter er jeg ikke så strukturert og kan bestemme meg for når på dagen jeg skal skrive, men jeg liker nok best og er nok mest kreativ på ettermiddagene, fra sånn ca kl. 1700 og utover. Å være forfatter er jo også som alle andre jobber; noen dager ser du mørkt på å gå på jobb, andre dager er det en lykke å ha akkurat det yrket! Når man er 60 år og debutant er det jo begrensa hvor mange bøker det er mulig å skrive, men så lenge jeg er klar og hodet er med, så skal jeg skrive! -avslutter Heidi Bjørnes.

Forfatterintervju med Lene Lauritsen Kjølner

Forfatterintervju med Lene Lauritsen Kjølner!

Lene Lauritsen Kjølner skriver skjærgårdskrim fra Vestfold.
Bøkene hennes er nesten fri for blodige detaljer og markedsføres som «skjærgårdskrim». Det er krim med varme og humor, de har et godt språk og med en troverdig spenning!

Jeg er stor fan av hennes bøker med Olivia Henriksen i hovedrollen og har tatt en prat med henne om den første boka i serien; Høyt henger de.

Her er litt av det vi snakket om:

1. Først; kan du fortelle litt om hvem du er og hvordan du ble forfatter?

Jeg er fulltidsforfatter, kommer fra Nøtterøy og bor i Tønsberg.
Jeg har alltid likt å skrive, jeg har alltid skrevet og har alltid sagt at "en dag skal jeg gi ut en bok"! Etter at sønnene mine ble store, så hadde jeg ikke lenger noen unnskyldning for ikke å skrive en bok, for da hadde jeg tid! Mitt første bokprosjekt startet for ca. 10 år siden; da skrev jeg på en historisk roman, et krim-mysterium, men jeg fikk aldri gitt den ut! Grunnen var at jeg hadde planer om å gi den ut som en serieroman. Det var bare det at jeg ikke leser kiosk-romaner selv, så da ble det litt vanskelig! (latter!) Jeg klarte aldri å finne sjangeren. (mer latter!) Men en dag, da skal den ut, litt omskrevet til et historisk krimdrama, ved en triologi.

Det hele skjøt fart da jeg kom på annen plass i novellekonkurransen til LIV forlag i 2013, da ble det litt alvor.

Jeg bruker mye av mitt eget liv og Per Fredrik (ektemann) sitt musikerliv som inspirasjon til bøkene mine, og så har jeg 2 sønner som også gir meg inspirasjon til historiene. Jeg bruker for eksempel flybransjen, musikerbransjen og politikken i bøkene mine, miljøer jeg kjenner fra innsiden.  Jeg skriver fra området her jeg bor og der jeg har vokst opp. Det tror jeg er viktig for å få under huden hva du skriver om.

2. "Høyt henger de" handler om debatten rundt boplikt på en øy her i distriktet. Fortell litt om hvorfor du ønsket å skrive om akkurat det temaet.

Det var akkurat i den perioden da boplikten på Veierland ble opphevet og det raste i avisspaltene. Folk var kjempeengasjert, hyttefolk og fastboende og alle i miljøet, og det var så de holdt på å myrde hverandre i avisspaltene, så mye kokte det! Jeg har hørt at det fremdeles er sånn at visse folk ikke snakker sammen på Veierland, pga. tvisten om boplikt.
Så er det en sann historie knyttet til advokat Prebensen, han som henger på den verandaen i boka, som ga meg inspirasjon; Da jeg var sånn ca 14-15 år hadde jeg hund og bodde på Føynland. En dag så vi en sykkel, som sto parkert ved et tre i flere dager. Jeg gikk jo tur med bikkja rundt i området der hver dag, og det var en hytte tvers overfor der hvor vi bodde, med en veranda. På den verandaen ble det funnet en mann, som hadde hengt seg...og han hadde hengt der i flere dager. Jeg så heldigvis ikke denne mannen selv, jeg kunne jo risikert og gått rett på, men jeg gjorde ikke det! Denne historien er altså inspirasjon til Prebensen i boka.

3. Om hovedpersonen i boka: Olivia Henriksen. Hun er jo en skilt diplomatfrue, med 2 voksne sønner, arbeidsledig og forsmådd; hvem er hun? Hvor hentet du inspirasjon til å forme og skape henne?

Olivia er litt meg...ganske mye meg, så er hun litt noen venninner, og litt sånn som jeg gjerne ville vært selv! Jeg ville kanskje ikke sittet alene med to sønner  på toget hjem fra Italia og være forsmådd, men jeg ville gjerne hatt noen av hennes egenskaper.
Jeg kjenner jo ingen diplomater selv, men har jobbet i reiseliv og truffet noen diplomater gjennom jobben og kjenner til den delen av bransjen. Så har jeg reist en del, derfor ble det litt om Roma, og Sør-Frankrike og lignende, miljøer som jeg legger inn i bøkene.

4. Litt om skriveprosessen; var hele historien klar før du førte den i pennen, eller ble historien til underveis?

Nei, historien var ikke klar da jeg begynte på den! Men noe var klart; det var drapshendelsen og boplikten. Stedet var også klart, selv om det er en fiktiv øy. Ankerholmen er jo en blanding av Veierland, Husøy og Føynland. Men historien ble så absolutt til underveis.

Noen personer kommer til underveis og noen var ganske klare da jeg begynte å skrive. Mona, Olivias venninne, var klar, hun er jo litt sånn Marilyn Monroe-aktig, Keith (Monas kjæreste) kom til underveis, fordi jeg er fasinert av britiske biler og Land Rovere! Og så tenkte jeg at det måtte jo en brite inn i boka, etter hvert også engelske Gods, med litt klasse og stil!
Torstein, politimannen som Olivia blir så betatt av, visste jeg at jeg skulle ha med. Jeg tenkte jo at det nå var på tide at Olivia fikk seg en mann, derfor kom Torstein inn.

5. Kjenner du noen av disse karakterene i virkeligheten? Er det sånn at du bare har gitt dem et annet navn og så eksisterer de?

Ja! Noen av personene eksisterer i virkeligheten! (latter!) Ingen av hovedpersonene, men noen av bifigurer, noen ganger ofre, og noen ganger mordere. Men; de er lett omskrevet! De har ikke alle de egenskapene som den personen jeg tenker på har, og de har helt andre navn Men du får jo inspirasjon av enkelte folk! (smiler Lene lurt.)

6. Hva ønsker du at vi leserne skal ta med oss videre etter å ha lest boka di? Hva ønsker du å gi oss lesere?

Jeg vil først og fremst underholde! At folk skal ha en gøyal stund, og f.eks kunne le av en advokat med italienske skinnsko, som går oppi skaugen her. For det er jo litt komisk! Og så ønsker jeg å gi leserne et godt mysterium.
Jeg er opptatt av den lille politiske saken som ligger i boka, og at det er kvinnelig hovedkarakter. Jeg er opptatt av at det skal være sterke kvinner i bøkene mine. Det har jeg vært veldig bevisst på hele veien.
Så håper jeg at leserne begynner å tenke litt over prosessene i bl.a. lokalpolitikken og hva som egentlig foregår. Hvordan prosessene er, for det er ganske sjokkerende, om du vet litt om det indre livet der.

7. Du har så langt skrevet 5 bøker med Olivia Henriksen og jeg vet det kommer flere. Når kommer neste bok og hva vil den handle om?

Den kommer allerede første uka i september. Boka heter "Mord på Kilen"  Først som e-bok, så i papirutgave!. Jeg gir den ut som e-bok før valget, det er lokalvalg nå, og denne boka handler om fastlandsforbindelsen fra Nøtterøy til Tønsberg og konflikten som pågår der og som har pågått i veldig mange år. Den konflikten har jo blusset opp igjen nå i forbindelse med valget. Og jeg har sittet og sett prosessen fra innsiden, som lokalpolitiker...

En varaordfører (helt tilfeldig!) blir funnet i fuglereservatet  her nede på Presterødkilen, stående i gjørma, med et kjelelodd rundt hver ankel, i dress. Han blir oppdaga av en fuglekikker og mysteriet er; Hvem kan ha gjort dette her? Er det en utbygger? politiske motstandere eller -følgesvenner? eks-koner? ??

8. Avslutningsvis; hvor mange bøker har du planlagt?

Bok nummer syv ligger klar, og bok nummer 8 er under planlegging. Jeg skal skrive i hvert fall 10 bøker om Olivia. Kanskje det blir 12!  -avslutter Lene.

Forfatterintervju med Gunn Marit Nisja.

Forfatterintervju med

GUNN MARIT NISJA - ETTER OSS

Etter å ha lest "Etter oss" har jeg vært så heldig å få intervjuet Gunn Marit om hennes siste bok.
Her er litt av det vi har snakket om:

1. Først; kan du si litt om hvem du er og litt om forfatterskapet ditt?

Forfatterskapet mitt er ennå i sin spede begynnelse, Cappelen Damm utga min fjerde roman nå i vår. Jeg har flere på "tegnebrettet", og føler at det er flere ideer enn det er tid til å lage bøker av dem. En romanidé kan komme til meg ganske helhetlig i løpet av en time eller to. Og så viser det seg at det tar et år eller to før det er blitt roman. Den røde tråden i mitt forfatterskap er tvinnet av to elementer: Personlighet og skjebne. 

2. Boka "Etter oss" er den siste romanen du har skrevet. Fortelle litt om bakgrunn for hvorfor du ønsket å skrive nettopp denne boka. 

Jeg er opptatt av menneskets tilsynelatende valgfrihet, og spesielt nå i vårt moderne samfunn. Likevel opplever vi at "det ble bare slik". Ingrid, hovedpersonen, opplever å bli enke relativt tidlig, det hun har oppfattet som "livet sitt" går med ett i oppløsning. Hun tenker tilbake på de sterke vennskapene fra barndommen og valgene som ble tatt. Kanskje er det ikke for sent å velge på nytt? Jeg ønsket nok å føle - og gi håp - med denne romanen. Vi har alle makt til å endre livet via alle små og store valg. Vi må bare selv innse det - og DET er ikke bare-bare! 

3. Hvor kom inspirasjonen til temaet fra? 

Ja, hvor kommer inspirasjon fra? Den kan komme fra hvor som helst, men det enkleste (og kanskje sanneste) svaret er nok at jeg tenkte på mine egne folkehøgskolevenner som jeg så hellig lovet å holde kontakt med. Noen av oss snakkes og møtes, andre aner jeg ikke hvor er eller hva de gjør. Men er det for sent å finne tilbake til det tette båndet? For min del er spørsmålet ennå ubesvart, men jeg får vel la være og vente like lenge som Ingrid i "Etter Oss", kanskje ... 

4. Kan du si litt om skriveprosessen; er hele historien klar før du går i gang, eller formes historien underveis?  Dette er veldig forskjellig fra bok til bok. Noen av romanene har jeg hatt så klart for meg at det er bare til å bygge historien uten verken tegning eller stillas. Men i de fleste tilfeller er det lurt med en del plotting, et slags kart så man vet man kommer til målet til slutt. 

5. Hvordan ble karakterene til? Vil du si litt mer om Ingrid, hvordan ble hun skapt? Hva slags forhold har du til henne selv? 

Ingrid er prestedatter og synes selv hun har gått over mange grenser, frigjort seg fra det religiøse livet og giftet seg med en håndverker. Likevel er hun nokså begrenset av sin oppvekst og påvirket av hva folk i bygda syns. Hun har prøvd å leve så "ordentlig" hun kan men har ikke levd ut det som er henne selv. Jeg synes dette er fascinerende, pregingen vi blir utsatt for av omgivelsene. Viljen og trangen til å bryte med dette. 

6. Ingrid, Anki, Miriam og Brita er høyst forskjellige jenter, hvor hentet du inspirasjonen til dem fra? 

Samtidig som dette er navn på venninner jeg gikk sammen med på Rauma Folkehøgskole i 96/97, representerer de også 4 ulike sider ved forfatteren, kan jeg avsløre! 

7. Hva ønsker du å formidle, hva ønsker du at leserne skal ta med seg videre? 

Mest av alt ønsker jeg at leserne skal få en god stund sammen med romankarakterene mine, og at lesingen skal åpne for refleksjon over egne valg og håp i egen hverdag. 

8. Så over til skrivelivet: Skriver du på fulltid? Hvordan er skrivingen en del av din dag?

Jeg har det best når jeg skriver hver dag, men i sommerhalvåret er det ikke så lett å finne ro til det, da jeg er avdelingsleder på Blaafarveværket. Men oppi hodet jobber teksten hele tiden, så selv om jeg ikke alltid finner tid til å sitte foran skjermen, har jeg framgang hver dag. Det er også viktig for meg å lese ganske mye og ha alenetid, så det sosiale livet lider nok en del under det. 

9. Hva tenker du om bøkenes og litteraturens rolle i framtida?

Jeg tror bøker og lesing vil bli viktigere og viktigere. Og selv om lesebrett og lyd er bra, tror jeg papirboka vil bli mer populær igjen. En av de største fiendene hjernen vår har, er å stadig bli distrahert, avbrutt. Vi trenger stillhet, ro, refleksjon, konsentrasjon. Vi trenger den muligheten litteraturen gir oss for å skape historien sammen med forfatteren. Vi trenger lesingen, minutt for minutt. Jeg håper det kommer en bølge hvor vi ser stadig mer papirbøker og stadig mindre smarttelefoner på toget så vel som på venterommet!

Gunn Marit Nisja og meg.