Dette er en varm, vakker og dramatisk fortelling, fra to ulike tidsepoker - om livslang kjærlighet og brutaliteten som rådde under 2. verdenskrig.
Fortellingene vokser sammen til en, og er en oppslukende historie som berører hjertet.
Den trollbandt meg - og jeg klarte ikke slippe taket før jeg var ferdig. Den har et nydelig språk som gjør fortellingen så levende!
Forfatteren skriver med enorm følsomhet - og dette er en av de beste bøkene jeg har lest i år.
Forlaget skriver bak på
boka:
Nordland 2009: Linnea har behov for å komme bort fra Oslo etter at et kjærlighetsforhold har tatt slutt, og takker ja da venninnen tilbyr henne å låne det gamle huset som har tilhørt hennes grandtante Marie på Hjartøy i Nordland. Linnea vet ingenting om hva som venter henne da hun kommer til den forblåste øya midt i mørketiden og utfordringene lar ikke vente på seg. En dag finner hun en liten klokke som setter henne på sporet av en dramatisk historie fra andre verdenskrig.
Nordland 1942: Ungjenta Marie blir rykket opp fra den trygge tilværelsen på Hjartøy da hun blir sendt til søsteren på Rynes, noen mil lenger nord for hjemstedet. Rett ved gården er det en tysk fangeleir der serbiske soldater lever under svært kummerlige forhold. Men midt i grusomhetene vokser kjærligheten fram da Marie møter den unge fangen Jovan. Begge vet at det kan bety døden hvis forholdet blir oppdaget.
Etter hvert som Linnea finner ut mer om Maries dramatiske fortid, tar også hennes eget liv en ny vending.
Les denne - den vil krype innunder huden på deg. Og sette dype avtrykk etter seg.
Boken er et anmeldereksemplar fra Cappelen Damm.
