Det starter med oss

 av Colleen Hoover (2022)

Dette er en skikkelig kjærlighetshistorie, så godt beskrevet at det fikk meg til å lengte etter en sånn kjærlighet...

Dette er Lily og Atlas historie. De traff hverandre første gang da de var ungdommer. Og var hverandres første kjærlighet. Etter hvert mistet de kontakten. 

Men Atlas glemte aldri Lily. 

Nå møter de hverandre igjen helt tilfeldig og Atlas ber Lily umiddelbart ut på date... Det ser endelig ut til at gleden går Lilys vei. 

Men hun har en datter med eksmannen Ryle, og han liker slettes ikke at livet hennes går videre uten han... spesielt ikke når det er Atlas som er tilbake i Lilys liv... 

Dette var en fantastisk fin og rørende leseopplevelse. 

Liker du å lese en god kjærlighetshistorie - så anbefaler jeg denne på det varmeste!

Før tåken legger seg

 av Mari Jungstedt (2020)

Dette er første bind i en ny serie med handling fra Malaga.

Og det er mer enn en vanlig krim. Du kan fornemme en gryende kjærlighet mellom to av bokas sentrale personer. Møtet mellom disse og en pågående etterforsking av to drapssaker knyttes sammen - og gjør leseopplevelsen helt spesiell.  

Dette er litt av historien:

En kontroversiell spansk advokat, som er gift med en svensk kvinne, blir funnet drept i en kløft i fjellandsbyen Ronda på den spanske solkysten.

Læreren Lisa Hagel har nylig blitt skilt fra sin utro mann etter tretti års ekteskap. Hun har kjøpt et hus i den lille fjellandsbyen for å prøve å starte på nytt. Hun melder seg rett på et Flamenco-kurs. Der møter hun enkemannen Hector Correa, som jobber i politiet. 

Tilfeldighetene gjør at de sammen begynner å undersøke drapet på advokaten. 

Så skjer det et nytt drap, og sporene fører dem helt tilbake til general Franco og Spanias blodige historie på 70-tallet. 

Dette var en lettlest og underholdene bok. Det var et godt driv i historien med raske skiftninger. Jeg synes at språket er godt, ordene flyter lett og sidene gikk unna. 

Nå venter bind 2 i serien fra Malaga; "Den andre siden av månen"

                

  
     Mari Jungstedt. 

Det siste stykket hjem

 av Ørjan Nordhus Karlsson

Dette er en krimbok som ble anbefalt på Larvik bibliotek rett før jul.

Forfatteren var ny for meg. 

Jeg var spent og hadde høye forventninger til boka, men for meg ble det en langdryg leseopplevelse uten særlig tempo og spenning. 

Ikke før jeg kom til side 303 (av 325 sider). Og da skjedde det så mye så fort at det ble i overkant mye. Det ble rett og slett litt urealistisk, om jeg kan bruke den beskrivelsen. 

Historien hadde veldig mange løse tråder underveis, og noen tråder hang i løse lufta da boka var ferdig lest. 

Hva var det med Noora Sande (en av hovedkarakterene i boka) sin eks-kjæreste Leo fra Kripos i Oslo? 

Og hvem kidnappet egentlig Iselin Hansen? Har jeg gått glipp av noe?

Jeg synes også at forfatteren skriver for lettbeint om relasjonen mellom Jacob Weber (hovedperson) sin nye bekjentskap med en halvbror han ikke visste at han hadde. For plutselig sto denne lillebroren på døra og hadde ikke noe sted å bo... Han fikk flytte rett inn til Jacob uten at forfatteren lar oss få bli ordentlig kjent med denne lillebroren.

Jeg leste og leste med håp om at boka skulle ta seg opp, men for meg gjorde den ikke det. 

Jeg synes den manglet tempo og driv, og ble ikke mer enn halvveis engasjert... 

Sånn er det noen ganger med bøker, de når ikke helt opp til forventningene og blir bare en middels god opplevelse. Og på sett å vis blir jeg litt skuffa. 

Det som er fint med bøker er at vi alle har en subjektiv opplevelse av en bok, og det er fint at vi har ulike oppfatninger av bøker vi leser. 

Denne kan passe godt for andre, men ikke meg. Terningkast 3.