Hjerter i takt og utakt
av Heidi Bjørnes

Endelig kom tredje og siste bok om Blondehuset!
En bok jeg har ventet på, fordi jeg har blitt så glad i huset og menneskene der.
Du kan lese om de to første bøkene i bloggen min, i et tidligere innlegg.

Dette handler boka om:

Herlov (69) sitter ved sin kone Sonjas dødsleie. Han bærer på en livsløgn han har holdt skjult i 50 år. Da hans kreative og nysgjerrige barnebarn Freya kommer inn i hverdagens hans, blir det stadig vanskeligere å holde på hemmeligheter.

Hans venn Egorbert, som han har kjent i over 30 år, trosser hjertetrøbbel og kaster seg på flørter'n . Og hva med Diwata - Vil hun endelig finne ekte kjærlighet?

Igjen samles gamle og nye beboere i Blondehuset, over kopper med te og gode samtaler, nypevin og ville påfunn, og ikke minst i kjærlighet - der hjertene slår i takt og utakt.

Jeg likte boka veldig godt fordi:

Det er en "feelgood" bok om hverdagsmennesker, fortalt med varme og humor. Blondehuset er et hus der man kan bo for en stund, når man trenger hvile fordi livet har blitt for vanskelig. Og jammen kan vi trenge et Blondehus i løpet av livet, noen og enhver!

Jeg har knyttet sterke bånd til mange av dem som bor eller har bodd i huset. Egorbert er en av dem! Nå er det tre år siden han flytta ut, men er sterkt knyttet til  huset fremdeles. Hans gode venninne Diwata bor der og eier nå Blondehuset.  De andre som for tida har tilhold i huset er Sirkka med sønnen sin Kasper (12) og Magdalena på 83 år. Sirkka jobber i garnbutikk og holder på med dildo-partyer på si, og Magdalena lever som hun skulle vært 25 år! (Gled deg til å møte dem!)
En av dem som er nye i boka er Herlov. Han bor ikke i Blondehuset, men i samme gate, og kjenner Egorbert. Herlov er rett som det er innom huset, på en kopp kaffe, med en hjelpende hånd når det gjelder forefallende arbeid eller når han blir bedt på middag.

 I boka får vi følge livene deres, fylt med liv og røre, vennskap og forelskelser, diskusjoner og høy latter. Og hjertene deres banker både i takt og utakt!

Jeg ble virkelig glad i karakterene i boka og historien lever videre i tankene mine, lenge etter at boka er slutt.

Tusen takk til forfatter Heidi Bjørnes, for enda en nydelig historie!

KJÆRLIGHET FOR VOKSNE

av Anna Ekberg
(Anna Ekberg = forfatterparet Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich)

Dette handler boka om:

Leonora og Christian Holm lever tilsynelatende det perfekte liv og har et godt ekteskap. De bor i et flott hus med utsikt over Vejlefjord og sønnen deres er nettopp erklært frisk etter mange års sykdom.
Så oppdager Leonora at Christian har et forhold på si med en ung kvinne, som heter Zenia. (De er kollegaer.)
Det snur opp ned på hvordan hun ser på Christian, på seg selv og livet deres sammen. Leonora innser at hun risikerer å bli forlatt, noe hun bestemmer seg for ikke skal skje! Uansett hvilke midler hun må ta i bruk!

Jeg likte boka veldig godt fordi:

Bokas første kapittel starter med en dramatisk scene, og fanget min oppmerksomhet fra første side!
Det er en roman om ekteskap og utroskap, om hvem som ofrer mest i forholdet og om vinnere og tapere. Den inneholder lidenskap, sterke følelser, sex og mord! 

Etter første kapittel flater spenningen litt ut, men bygger seg sakte men sikkert opp til å bli så spennende at jeg knapt kunne puste de siste 100 sidene.
Historien blir gjenfortalt av den pensjonerte politimannen Holger. Josefine, Holgers datter, har aldri vist noe særlig interesse for farens arbeid i politiet, men denne historien fanger interessen hennes.

Håper du får lyst til å lese boka! Ikke la deg lure av bokas forside - dette er ingen søt og uskyldig historie. Dette er krim med et skarpt og fantasifull plott! Puh!

Glad hilsen, Inger.

Forfatterintervju med Heidi Bjørnes
- forfatteren bak bøkene om det herlige Blondehuset. (Blondehuset - en ny sjanse i livet + Nytt liv i Blondehuset)


1. Kan du fortelle litt om deg selv og hvordan du ble forfatter (debutant i voksen alder!)

Jeg er bosatt i Tønsberg, men kommer opprinnelig fra en liten bygd nord for Steinkjer. Jeg har alltid vært glad i å bøker, og min mor lærte meg kunsten å lese da jeg var i fem, seks års alderen.  Siden den gang har jeg lest utallige bøker.

Det var min niese, Anniken Bjørnes, som begynte å mase om at jeg burde prøve meg på å skrive en bok, Den prosessen tok 5 år, før jeg nesten sånn plutselig, på en gåtur i furuskogen visste tittelen på Blondehuset, og hva første kapittel skulle handle om. Etter tre år hadde jeg min første bok utgitt på Silke forlag, som heldigvis trodde på både meg og boken.

2. Hvordan var skriveprosessen? Hvordan ble personene og karakterene til?

 

Verken historiene eller karakterene i boka var klare før jeg begynte. Historiene ble mer og mindre til underveis. Nye kapitler ble ofte formet når jeg var ute på tur. 

Mine karakterer blir som oftest "satt sammen " av ulike mennesker jeg møter i livet, og dels fri fantasi. Jeg liker å snakke med og betrakte folk. Ta  f.eks bussholdeplasser. Der er det mange forskjellige karakterer.

3. Hva med valg av tema?

Ettersom tittelen på boka ble Blondehuset

 

Da jeg bestemte meg for å skrive om et Blondehus, så skulle det være et slikt hus der folk kunne komme litt til og fra. Et stede å bo inntil videre! Den setningen går igjen i begge bøkene og den kommer også i tredje bok.Det er mye vi må gjøre inntil videre. Livet er ikke bestandig så greit! Du må sette deg ned på livets benk litt, du må stole på og lære av andre. Ta til deg ting og inntil videre må du kanskje ha litt hjelp til det før du kan fly på egne vinger igjen.

4. Etter å ha lest bøkene om Blondehuset (2 stk) - hva ønsker du at vi som lesere skal få ut av dem? Hva ønsker du at vi skal ta med oss videre?

 

Vi må lære oss å vise litt mer medmenneskelighet. Ikke være så redde for å snakke med folk. Vi må bry oss mer! 

Alle mennesker du prater med gir deg ett eller annet!

I Blondehuset tar de vare på hverandre. De er jo  forskjellige individer, men samholdet er allikevel  sterkt!

5. Du har så langt skrevet 2 bøker om Blondehuset; jeg vet det kommer en bok nr 3. Når kommer den og hva vil den hete?

 

Bok nr 3 heter "Hjerter i takt og utakt" og kommer ut forhåpentligvis før jul, muligens i november. Det blir siste boka i serien om Blondehuset der tre nye personer kommer inn i historien. Og muligens blir en av karakterene med over i den neste boken.

Jeg har en arbeidstittel på boka, uten at jeg vil røpe den. Har også en  del av innholdet  klart!

6. Avslutningsvis; Hvordan er livet som forfatter?

 

Jeg kunne ønske at jeg kunne si at det var så glamorøst, at folk stoppa meg på gata og at jeg drakk champagne, men ingenting av det er sant! (latter!) Det er hardt arbeid, 90 % av tida sitter du jo aleine og det kan være ganske kjedelig! Du har ingen kollega i nærheten som du kan henvende deg til!Jeg er avhengig av ro rundt meg når jeg skriver, så jeg kan jo ikke finne skriveplasser ute blant folk, som f. eks å kunne sitte på biblioteket eller på en café. Jeg er ikke noe flink til å jobbe med folk rundt meg, men jeg øver på det! Det er jo greit f. eks å kunne sitte på toget og skrive når jeg tar toget til Trønderlag. Det er en ensom jobb. Heldigvis har jeg niesa mi, Anniken, og ei som heter Hilde (som også skriver). Vi "Skyper" en del sammen og når vi gjør det er det kun skrivinga vi snakker om! Det er veldig godt å kunne ha et nettverk.Som forfatter er jeg ikke så strukturert og kan bestemme meg for når på dagen jeg skal skrive, men jeg liker nok best og er nok mest kreativ på ettermiddagene, fra sånn ca kl. 1700 og utover. Å være forfatter er jo også som alle andre jobber; noen dager ser du mørkt på å gå på jobb, andre dager er det en lykke å ha akkurat det yrket! Når man er 60 år og debutant er det jo begrensa hvor mange bøker det er mulig å skrive, men så lenge jeg er klar og hodet er med, så skal jeg skrive! -avslutter Heidi Bjørnes.

Blondehuset

Bøkene om Blondehuset!

Blondehuset er et helt spesielt hus.
I nesten 100 år har det vernet om sine beboere. Det er kunstneren Mina (87) som eier huset. Hun ble født på soverommet i andre etasje. Og det er her hun har vokst opp, arbeidet som kunstner og nesten gått til grunne da hun ble enke. Siden har hun latt trengende få bo i Blondehuset for en stund.
Hun vet hvordan det er å komme skjevt ut i livet og trenge et sted trekke seg tilbake til...

I den første boka; "Blondehuset - en ny sjanse i livet" møter vi en brokete forsamling: Forsiktige Johan, som er litt allergisk mot livets motganger, Lillian, som skjuler en historie som hun skammer seg over og Egorbert, som rømte hjemmefra da han fant sin kone naken sammen med pianostemmeren oppe på pianoet. Og så er det Anna, som endelig finner kjærligheten - på kroa og på prekestolen! I Blondehusets trygge favn samler de krefter og mot til på nytt å møte hverdagen. Og hvilket liv det blir!
 .
I bok nummer to: "Nytt liv i Blondehuset" er det kun Lillian igjen. Hun sitter der med brukket bein, sørger over tapet av sin avdøde ektemann, og savner vennene sine. Postmannen Egorbert, som er god på krisemaksimering, skjønner at her må han og vennegjengen trå til! Samtidig dukker det opp flere på dørstokken som trenger hjelp.
Det er frittalende Diwata, den ny-sviktede og gjeldstyngede Sirkka, og hennes snusfornuftige sønn Kasper. Nok en gang fylles huset med opphetede diskusjoner og høy latter, liv og røre, vennskap og forelskelser.


Jeg likte disse bøkene godt fordi:

Heidi Bjørnes har skrevet to lune og varme historier, men masse humor! Hun skriver om vennskap, omsorg og varme mellom mennesker.
Det var helt umulig å ikke bli glad i dem som bor og bodde i Blondehuset!
Alle kan trenge et Blondehus i løpet av livet sitt for huset gir styrke og mot til å forandre livet!

Håper du vil lese disse bøkene - og få en like god leseopplevelse som jeg fikk!
Tredje og siste bok om Blondehuset kommer nå i slutten av november - gjett om jeg gleder meg!

Forfatterintervju med
Jeanne Bøe
- om "Silkekongen".

Silkekongen er hennes debut-roman og jeg ble helt betatt da jeg leste boka! Jeanne Bøe deltok på Litterær Hagefest på Løkken i Tønsberg 24.08.2019 - og der fikk jeg muligheten til å ta en prat med henne om boka.
Her er noe av det jeg snakket med henne om:

1. Først; kan du fortelle litt om deg selv og hvordan du ble forfatter?

 Svar: Vel, jeg har kun skrevet en bok, og noen har sagt man ikke er  forfatter før bok 2. Jeg har stor respekt for faget forfatter, så kanskje  jeg må vente litt med å kalle meg det. Jeg har skrevet siden jeg var liten, alt fra dikt, poesi, sangtekster, små noveller - og er annet skuespiller og dramatiker, og har skrevet utallige teaterstykker og noen filmmanus. Og feirer 25 år i år. Har satset på Ibsen-monologer og reist rundt i verden i 15 år i samarbeid bl.a. med Norske Ambassade, Sons of Norway etc Š  Er ansatt som skuespiller i www.skuda.no i Oslo.

 2. Fortell litt om hvorfor du ønsket å skrive nettopp denne boka

 Svar: Boka ble begynt på for 10 år siden, og ble nok preget av tida jeg var i og ting jeg gjennomgikk, selv om dette ikke er en biografi. ("Skriv om det du kan" -er det noe som heter.) Jeg følte også at det var en historie jeg mente manglet litt i litteraturen - og som jeg ville lest selv hadde den kommet min vei. Jeg elsker slike historier som har et fullt liv, der mennesker blir koblet sammen med hver sin historie og agenda. Og hvordan alt flettes sammen til en historie sett fra hovedkarakteren Selda.

3. Hvor hentet du inspirasjon til historien om Selda?

Svar: Overalt på en måte. I mitt liv, i andres. Tv, dokumentarer.
Relasjoner jeg kjente til og til de jeg bare hadde hørt om fra andre. Jeg ble inspirert av Nina Hansen min redaktør, som ba meg tenke film mens jeg skrev - det var veldig nyttig for å lage sterke bilder til de forskjellige kapitlene for leserne. Inspirasjonen er også hentet fra hvordan vi mennesker klarer å reise oss igjen etter å ha falt skikkelig. Hvordan vi kjemper i dette livet, går på tryne og må reise oss igjen. Prosessen dit har inspirert meg mest i denne historien.

  4. Fortell litt om skriveprosessen; var hele historien klar før du ført
den i pennen, eller formet historien seg underveis i prosessen?

Svar:Jeg hadde begynnelsen, ca de første 30-40 sidene, så var det historiens gang som tok over. Jeg bare skrev dit historien tok meg uten å sensurere. Det ble imidlertid en meget lang historie, som ble kortet ned nesten til halvparten - pluss en stor jobb for redaktør og meg, før vi følte vi var innafor der vi ville. Jeg kunne nok slått Knausgård 6 bind av Min Kamp, hvis jeg ble sluppet helt løs. ;)

 5. Hvordan ble karakterene til? Hvor kommer Selda fra? Og Juster? Kjenner du dem i virkeligheten?

Svar: Selda er en god blanding av flere type kvinner, hvis det går å si det slik. Selvfølgelig kjenner jeg meg igjen i Selda. I visse situasjoner i Silkekongen, så hadde jeg reagert på akkurat samme måte som henne. Men det var viktig for meg å skille meg fra henne, noe jeg gjorde ved forskjellige karaktertrekk som er veldig ulikt meg. De andre karakterene, har kanskje en base i noen jeg kjenner, eller vet om. Noen er en blanding av personligheter - men hvem som har vært fremst i tankene mine når jeg har skrevet boka, skal nok være i en lukket skuff med lås, som bare jeg  har nøkkel til. 

  6. Hva ønsker du å formidle ved å skrive historien om Selda? Hva ønsker du at vi skal ta med oss videre etter å ha lest boka di?

Svar: At livet er lidelse, men også så mye mer. At vi mennesker er
forskjellige, men må likevel prøve å finne en måte å leve sammen på. Å møte veggen, om det er i form av noens død, kjærlighetssorg eller svik, så er det din egen oppgave å finne ut av tingene. Tilegne seg informasjon, snakke med folk, finne veien til eventuelt helbredelse og mot. Hvorfor vil du leve? Hva vil du med livet? Hvem er du? Stille spørsmål, som leseren også kan kjenne igjen og tenke over.

7. Til slutt; Kommer det en bok nummer to om Selda? ( Si JA! ;)

Pr dags dato har jeg ikke en oppfølger til Silkekongen, men jeg skrive på  en annen bok, som jeg tror vil røre ved folk på en helt annen måte enn  Silkekongen. Jeg gleder meg til å få dele den med leserne, når den kommer ut. Men det er nok en stund til. Film og TV manus skal skrives først, -avslutter Jeanne Bøe.

Her leser Jeanne Bøe fra boken sin "Silkekongen" på Litterær hagefest i Tønsberg.

Minibibliotek - et bibliotek i miniatyr!

Denne våren og sommeren har det dukket opp stadig flere nye kasser på en vegg eller på en stolpe med bøker i.

I Sandefjord fant jeg denne sommeren en slik bok-kasse, og gjett om jeg ble glad! (det er jo et lite eldorado for oss som er glad i bøker)

Kirsten Elisabeth Falch Muhle i "Litteratur for alle", http://kirstenmuhle.no  er den som sørget for at denne kassa kom opp på veggen inn til Bakgården i Kongensgate.
Jeg har tatt en prat med henne om denne kassa og Minibibliotek som fenomen.

Kirsten Elisabeth Falch Muhle

Fortell litt om minibiblioteket:
1. Hvor kom ideen til å henge opp et minibibliotek fra?

Ideen fikk jeg da jeg kom over en artikkel på nettet om de to gutta som lager disse minibibliotekene. De har fått økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til å lage disse kassene, for å spre dem ut i Norge og gi folk tilgang på bøker gratis. Jeg henvendte meg til dem, fikk laget kassa og levert den her på døra. Så enkelt var det!

Vi ønsket å ha en slik kasse her i dette bymiljøet vårt, vi ligger nære Solstad plass (Oppkalt etter forfatter Dag Solstad) og i tett tilknytning til Bakgården kulturarena og vårt eget "Litteratur for alle" - og da var det veldig naturlig å spørre gårdeier her om vi kunne henge opp et slikt bibliotek ved inngangen til Bakgården. Han var positiv og sa ja til det, og sånn kom biblioteket opp!

Vi fylte det med bøker vi tenkte folk kunne ha interesse av, og så begynte vi med litt ålreite bøker, slik at vi satte en standard for hva slags bøker biblioteket inneholder.

2. Hva går konseptet ut på og hva er målet med et slikt bibliotek?

Det er et ønske om å etablere små boksentraler som legger til rette for at folk kan bytte bøker, at vi kan dele bøker med hverandre, at bøker blir lett tilgjengelig! 
Målet må være å dele gode leseopplevelser og at litteraturen kan nås ut til alle - helt gratis. Gjenbruk av bøker står også sentralt, - om å støtte opp om delingsøkonomien.

3. Hvordan er utlånsordningen?

Ordningen er sånn; Kom og ta en bok - sett gjerne igjen en bok. Det er ikke sånn at man må sette igjen en bok, det er ikke noe kriterie, men det hadde vært veldig fint. Vi er jo avhengig av at folk også gir en bok, for at bøkene skal sirkulere. Fram til nå har vi ikke hengt opp noen informasjon om ordningen, men det tror jeg vi skal gjøre, slik at folk lettere blir oppmerksom på minibiblioteket

4. Hvor lenge har det hengt oppe her i Bakgården og hvordan har responsen vært?

Nå har det hengt oppe siden midten april og dette går av selv! Folk kommer og låner og legger igjen bøker, til tross for at vi ikke har gått ut og annonsert noe særlig for det. Ordningen er jo bygget på tillit og nå ser vi at den tilliten finnes. Vi var jo litt spent i starten om denne ordningen vill fungere, og det viser seg at "JA" - det gjør den!

5. Hva tenker du om minibibliotek som konsept inn i framtida?

Dette er jo skikkelig fremtidsretta og veldig riktig i forhold til tiden vi er i. Vi har jo bibliotekene, dette er en forlengelse  eller utvidelsen av dem! Folk er ikke så opptatt av å eie alle bøkene de leser selv lenger, og leser du en bok - så vil du jo eie historiene mens boka gis videre til andre. Jeg synes dette er helt glimrende! Jeg tror dette har kommet for å bli - avslutter Kirsten.

Jeg har funnet en bok-skatt i minibiblioteket.

Minibiblioteket i Melsomvik - Stokke.

Les gjerne mer om minibibliotek på minibib.no



 

Silkekongen - av Jeanne Bøe

Om boka:

I årevis har Selda Mørk slitt i skyggen for ektemannen, stjerneforfatteren Juster Mørk. I takt med hans stadig økende ego, har Selda krympet.
Når hun finner Juster til sengs med en ivrig fan i herskapshuset deres på Frogner, rømmer hun til familiehytta i Kragerø for å finne fred. Men det er lettere sagt enn gjort. Hennes nye nabo, kunstneren Bram, lyser opp natta med å sveise på stålplater. Skal han tenne på hele vika, hennes gjemmested?
  Det varer ikke lenge før Juster vil ha Selda tilbake, men ikke for å redde ekteskapet. Noe viktigere står i fare. Å kutte trådene til fortiden skal vise seg nesten like vanskelig som å finne veien videre. Selda må tenke nytt. Hva ville en mann gjort?  



Jeg anbefaler boka fordi:
Dette var en bok jeg likte godt! Det var en fryd å følge Selda og hennes "reise", og historien fikk fram både latter og tårer hos meg!
Jeanne Bøe skriver lett og lekent, språket flyter godt og det var ikke vanskelig å heie Selda fram!
Dette ga meg en god lesestund. Den sluttet ikke helt sånn jeg hadde håpet på, men på en annen og hyggelig måte!
For meg hadde boka et tydelig budskap og jeg frydet meg stort over historien!

Håper du har lyst til å lese boka, og like den like godt som meg!

Ps; Jeg har gjort et intervju med forfatteren  - følg med i bloggen, så får du møte Jeanne Bøe!