Krimfestivalen 2020

Krimfestivalen

Oslo

05.-07.2020

 

Krimfestivalen er en årlig festival der vi får møte mange av Nordens beste krimforfattere.

Det er  en stjernespekket festival, med 50 forfattere og 50 programposter fordelt over tre dager.

 

I festivalens magasin står det at målet med festivalen er å utforske krimlitteraturens betydning og hvorfor så mange nordmenn elsker krim!
Samtidig skal festivalen la norske lesere få møte mange av Nordens, ja kanskje verdens ledende krimforfattere.
Lørdag dro jeg til Oslo for å være med på festivalens tredje og siste dag.  

 

Lørdags første programpost;

 

Møte med tre av krimlitteraturens helter og deres skapere:

Fra venstre.

Tom Egeland - Hans Olav Lalum og Trude Teige.

 

Programleder var Kari Birkeland.

 

Fornøyelig og morsomt program!

 

 

 

Alle arrangementene

på festivalen er gratis

og det er åpnet for alle!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tema på scenen:

Norsk spioner.

 

Vi fikk høre om norske spionthrillere!

 

Fra venstre:

Forfatterne Gard Sveen - Lasse Gallefoss og Aslak Nore.

Programleder var Sarah Natasha Melby.

 

 

 

 

 

Festivalforfatter Tom Egelands utvalgte:

 

Tom Egeland snakket med noen av sine favorittforfattere om krim.

 

Fra venstre; Hans Olav Lahlum - (stand-in for Unni Lindell, som hadde meldt forfall) - Jørn Lier Horst og Trude Teige.

Lahlum var i slag! (han krydret virkelig innslaget)

 

 

Tema: Etterforskning i virkeligheten og hvilke type drap som skjer på ordentlig i Norge.

 

Rettspsykolog Pål Grøndahl i samtale med tidligere politi og forfatter Jørn Lier Horst.

 

Hva kommer det av at noen dreper? Hvem er gjerningsmennene? Hvem er ofrene? Hvilke type drap skjer oftest I Norge?

 

Programleder var Marte Spurkland.

 

Tema:

Me-too og krimlitteraturen.

 

Forfatterne Trude Teige og Nicola Rayner (England) har begge skrevet romaner der me-too problematikken gjør seg gjeldene.
(Trude Teige; Aldri tilgi
Nicola Rayner; Etter Ruth)

 

Her i prat med programleder Marte Spurkland.
 

Interessant å høre på!

 

 

 

 Wisting i bok og på film!

 

Forfatter Jørn Lier Horst, skuespiller Sven Nordin og regissør Trygve Allister Diesen i prat med programleder Sarah Natasha Melbye om filmatisering av Jørn Lier Horsts bøker om politimannen William Wisting.

 

Spennende!
Og det blir en sesong nr 2 ! (kanskje Jørn Lier Horst selv får en liten rolle i tv-serien?)

 

 

 

Forfatter quiz!

Hva kan forfatterne om bøkene sine?

Quizmaster var Sarah Natascha Melbye.

 

Her ble Jørgen Jæger og Trude Teige blir satt på prøve!
Og det ble god stemning på scenen!

 

Og Trude Teige var super-stand-in forfatter Torkil Damhaug som hadde meldt forfall)

 

Mye latter!


Festivalen ble avsluttet med teatersport - "Død før midtnatt" - et blodferskt teaterstykke av Teatersport Oslo!

Jeg blir fristet til å lese enda flere kriminalromaner  etter besøket på årets festival - og spesielt å lese enda flere norske krimbøker! Jeg gleder meg allerede til neste års festival - da har festivalen 10 års jubileum. Lurer på hvordan det programmet blir!

Blir du med?

Smil fra Inger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 







Sølvveien

Sølvveien
-av Stina Jackson

-en imponerende debutroman!

Boka ble kåret til årets beste krim i 2018 av den Svenska Deckarakademin og vant "Glassnøkkelen" - som beste nordiske krim i 2019.

Dette er historien:

Ingen har sett Lelles 17 år gamle datter Lina siden han satte henne av på bussholdeplassen for tre år siden og ingen vet at han bruker sommernettene til å lete etter henne. I time etter time kjører han riksvei 95 i Norrland, populært kalt "Sølvveien", mens han snakker med datteren som om hun fortsatt sitter ved siden av han i bilen.

Leitingen etter Lina og jobben som lærer er det eneste han sitter igjen med, etter at forsvinningen ødela ekteskapet hans.
Mens Lelle gjennomsøker hver eneste krok i bygda spør han seg hvem som kan ha noe med forvinningen å gjøre. Så forsvinner en ny jente på 17 år...

Parallelt følger vi Meja og hennes ustabile mor som flytter til en gård i Lelles bygd. Meja er like gammel som Lina da hun forsvant. Meja framstår som et speilbilde av Lina. Og når høsten mørkner knyttes Lelles og Mejas skjebner sammen....

Jeg likte boka veldig godt fordi:

Det er en stemningsfull og psykologisk spenningsroman! Den er velskrevet, skjebnetung, og nifs. Plottet er godt og språket flyter lett.
Historien driver seg fremover på en naturlig måte, og da jeg nærmet meg sluttet ble det vanskeligere og vanskeligere å legge boka fra seg.
Stina Jackson skildrer hva sorg og fortvilelse kan gjøre med et menneske og hvilke skritt man er villig til å ta for å fylle tomrommet man har inni seg.

Håper du får lyst til å lese boka! Den ga meg en god leseopplevelse!

Verden uten deg.

Verden uten deg.
- av Jill Santopolo
(oversatt av Bente Klinge)

Dette er en historie om en livslang kjærlighet mellom to mennesker...
(Og jeg heier på kjærligheten!)

Fra forlaget:

Lucy og Gabe studerer i New York da de møtes for første gang 11. september. Mens byen er i unntakstilstand etter terrorangrepet, finner de trøst i hverandre, snart også i kjærligheten. Dagen kommer til å forandre både dem og verden for alltid.
De bestemmer seg for ikke å kaste bort livet. Gabe blir fotojournalist med Midtøsten som spesialitet.
Lucy's karriere som produsent blomstrer i New York. Hun treffer etter hvert Darren og sammen stifter de familie.

Livet fører Lucy og Gabe bort fra hverandre. Likevel er det alltid noe som knytter dem sammen...

Jeg likte denne boka veldig godt fordi:

Det er en pageturner om identitet og livsvalg, og om styrken i den første kjærligheten!
Hvor langt er vi villige til å gå for å følge drømmene våre?
Det er en historie om drømmer og begjær, kjærlighet, sjalusi og svik.

Historien får du høre gjennom Lucys fortellerstemme.

Jeg fikk et bankende hjerte for henne og Gabe! For  størst av alt er jo kjærligheten!
Jeg heiet sånn på dem.

Jeg håper du får lyst til å lese denne boka!

Ps: Jeg likte dette omslaget bedre:

Forfatterintervju med Trude Teige

Forfatterintervju med

Trude Teige 19.01.2020

Søndag 19. januar var jeg så heldig å få en samtale med journalist og forfatter Trude Teige. Da var hun gjest på et bokarrangement på Sandefjord bibliotek.

Trude Teige har skrevet 10 bøker. Den siste boka "Aldri tilgi" kom ut høsten 2019. Jeg synes hun skriver veldig godt, og var nysgjerrig på forfatterskapet hennes.

Her kan du lese om noe av det vi snakket om:

Om boka "Aldri tilgi"

"Aldri tilgi" er bok nr 6 i krimserien med Kajsa Coren som hovedkarakter. Først;

Hvordan skapte du Kajsa? Hvordan ble hun til?

Jeg hadde lyst å skrive om en karakter som jeg lett kunne skrive om, og som journalist har hun både likheter og ulikheter med meg. Gjennom henne beskrives et kvinneliv med de oppturer og nedturer vi alle opplever. Jeg ville ha en helt vanlig kvinne som vi alle kan kjenne oss igjen i. Og det tror jeg er litt av grunnen til at serien med Kajsa er blitt så populær.
Kajsa ligner mye på meg og andre kvinnelige journalister jeg kjenner. Og så er hun litt tøffere enn meg!

Boka handler om seksuell trakassering og er inspirert av #Metoo sakene som gikk i Norge. Hvor mye er fiksjon og hvor mye er hentet fra virkelige hendelser?

Jeg har brukt mye fra virkelig hendelser, både fra egne og andres erfaringer. Og jeg har gjort masse Research, og det har gjort et enormt inntrykk på meg å se hvordan slike opplevelser har forringet kvinners livskvalitet. Sakene jeg beskriver i boka er inspirert av sanne historier.

Flere separate saker flettes sammen i boka - hvordan jobbet du fram plottet? 
Det er jo vanskelig å svare på, for da røper man jo det leserne lurer på.
I bøkene mine er det alltid to parallelle historier. "Aldri tilgi" er en historie om noe som har skjedd på en gård i Asker, og noe som skjer i nåtid på denne gården, og så skjer det noe i et mediehus og i politikken. Og etter hvert som boka går fram så oppstår det noen sånne treffpunkter mellom de to ulike historiene. Etter hvert forstår du at hendelsene på denne gården går i fortid og i nåtid og har en link til en justisminister og en nyhetsredaktør som er beskylt for Metoo-overgrep.

Hva ønsker du at vi lesere skal sitte igjen med etter å ha lest boka? Hva ønsker du å fortelle?

Jeg håper at det jeg skriver om skaper refleksjon. I denne boka ønsket jeg å belyse hvordan mannsdominerte ledelseskulturer, uten kvinner i for eksempel ledelsen, kan føre til en kultur som gjør det nesten umulig for kvinner å varsle. Jeg ville belyse disse mannsstrukturene, disse gutteklubbene, hvordan de, når de har makt, gjør det vanskelig for kvinner i arbeidslivet.


Om forfatterskapet ditt

Du har så langt skrevet 10 bøker. Hva ligger bak ønske om å være forfatter og skrive bøker?

Som forfatter gjør jeg akkurat det samme som jeg gjorde som journalist. Jeg finner historier som gjør inntrykk på meg og jeg retter et kritisk søkelys mot det norske samfunnet. Jeg driver i grunn mye med samfunnskritikk, og det er likt med å være politisk journalist. Hele mitt liv  har vært å fortelle historier og jeg tar opp temaer jeg ønsker å belyse og si noe om.

Hvordan er en vanlig dag på jobb for forfatteren Trude Teige?

Ved siden av å skrive så har jeg jo en god del konferanseledelse, debattledelse m.m. og 25% av tiden er jeg bare journalist. Jeg har mange ulike oppdrag og så skriver jeg alltid på flere bøker samtidig, så det er full fart hele tiden. Jeg har liksom aldri fri.

Hva slags tilbakemeldinger får du underveis i skriveprosessen og når vet du at du er ferdig?

Jeg har en fast redaktør og jeg får jo først og fremst tilbakemeldinger derfra. Og av og til får jeg tilbakemeldinger fra  mannen min og barna mine. Jeg er såpass tilbakeholden at ingen får lese før jeg nesten har gjort ferdig et førsteutkast, før jeg føler at jeg er inne på noe.  Og jeg drar inn redaktøren min når jeg er usikker. Det er en pågående prosess. Og jeg vet jeg er ferdig når redaktøren min sier det, rett og slett!

Hvor mye av deg selv bruker du i bøkene dine?

Det starter jo alltid med at journalisten Trude Teige tenner på et eller annet tema, og jeg bruker jo meg selv. Ryggmargsrefleksen forteller at dette temaet er viktig å belyse og det som er så fint med krimmen er at du kan sette ting på spissen. Og da blir det veldig tydelig. Det jeg er nysgjerrig på som forfatter og som kjennetegner mine bøker er at jeg ønsker er å forstå hvordan noen ender opp med å begå store kriminelle handlinger.

Hva med ny bok - hva blir tema?

Det kommer en ny bok til høsten. Jeg kan ikke røpe noe om den annet en å si at det er noe jeg ikke har gjort før. Det er en frittstående bok, og handler også om krim.

Hva slags respons får du fra leserne dine?

Jeg får veldig masse respons fra leserne mine og det er veldig gøy! Spesielt etter boka "Mormor danset i regnet" Hver uke traff jeg folk på gata, på Facebook og andre steder som fortalte meg hvor sterkt inntrykk boka hadde gjort på dem.
Leserne mine gir meg tilbakemeldinger på at det de først og fremst liker er det som er nedtonet, at det kan foregå ekle ting i ditt eget nabolag, hos din nærmeste nabo. At det kan skje ting rundt oss der vi bor. Og den tanken er skummel!

Avslutningsvis: Du er president i Rivertonklubben. kan du si litt om klubben og president-vervet der?


Rivertonklubben er en sosial interesseklubb for norske krimforfattere, med nå 130 medlemmer. Målet med klubben er  å profilere norsk krimlitteratur, mest gjennom bøker,  men også film og radio. Det er en arena der man kan diskutere og utveksle erfaringer med bokbransjen, med forlagsbransjen, hvordan det fungerer med bokhandlerbransjen, med utenlandssalg osv. Klubben er med på å ivareta krimforfatterens interesser. Vi har 2 medlemsmøter i året, der vi ofte har foredrag, folk som kommer og snakker om aktuelle temaer som vi er opptatt av. Vi har et styre, som jeg er leder for, som tar seg av fortløpende saker som måtte dukke opp.
 Det viktigste vi gjør er at vi deler ut Rivertonprisen, som er en høythengende pris. Vi har en frittstående  jury, som jobber fram kandidater til denne prisen.


Den forrige lederen, Tom Egeland, var med å moderniserte Rivertonklubben, og  nå tenker jeg på de tingene som kan ta denne klubben videre. Vi hjelper hverandre, støtter hverandre og utveksler erfaringer.
Og som president blir mang valgt for 2 år av gangen og man sitter maks 6 år, avslutter Trude Teige.


---
Takk
for praten!

De uskyldige

De uskyldige
av Kristine T.G. Hardeberg

I fjor debuterte  Kristine T.G. Hardeberg
som forfatter med denne boka.

Jeg hørte henne på både på Larvik- og Stavern Litteraturfestival i juni og på Litterær hagefest på Løkken i Tønsberg i august.

Dette er en roman om livsvalg og tilhørighet, familie og hemmeligheter.

Forlaget skriver om boka:

Sandra, en kvinne i 30-årene, har et sterkt behov for å finne faren sin. En sommerdag i 1995 legger hun ut på en reise fra en liten bygd på Vestlandet til Firenze i Italia, byen som er hennes eneste spor. Jakten på faren skal vise seg å avsløre sjokkerende hemmeligheter om ikke bare ham, men begge foreldrene. Under buegangene i Europas aller første barnehjem opplever hun hvordan historie og nåtid henger sammen.

Parallelt med Sandras historie følger vi også Teresa, en oppvakt jente i frigjøringskrigens Italia. Hennes største drøm er å få en utdannelse, men 1859 er året hvor store omveltninger skjer, både i landet og i Teresas liv. Muligheter og begrensninger går hånd i hånd, og følgene blir skjebnesvangre for henne - og for Sandra.
 
Jeg likte boka veldig godt fordi:

Dette er en bok som vokser seg bare sterkere og sterkere!  
Det er to historier som går parallelt - der fortid og nåtid møtes mot slutten av boka. 
Hovedpersonen i boka er Teresa. Teresa er en ung jente som ønsker mer enn noe annet å få en utdannelse, noe som slett ikke var en selvfølge på denne tiden. Vi følger henne gjennom flere år, og underveis ble jeg veldig engasjert og emosjonell på hennes vegne.

Sentralt i boka står Innocenti-barnehjemmet. Det var Europas første barnehjem, som tok vare på uskyldige små barn. Forsiden på boka er et bilde hentet fra dette barnehjemmet. Og tittelen på boka henvises til disse barna.

Hjemme i Norge i nåtid følger vi Sandra. Sandra leter etter faren sin, som hun aldri har møtt. Hennes søken fører henne til Firenze. Og den avslører sjokkerende hemmeligheter om både moren og faren sin. På Innocenti-barnehjemmet forstår Sandra hvordan historien til barnehjemmet henger sammen med nåtid.

Denne boka er sterk, smertefull og varm. Og helt umulig å ikke la seg påvirke av. Forfatteren har et fint språk og gode karakter-skildringer.
Håper du vil lese boka! Den fortjener å bli lest.
God fornøyelse!

Aldri tilgi
- av Trude Teige

Noen sår gror aldri....

Om boka (fra forlaget):

Før den nye justisministeren Roar Brekk skal gå på Stortingets talerstol for første gang, mottar han en tekstmelding fra en som kaller seg Hevneren.

I Kanal 4 blir nyhetsredaktør Svein Hauge beskylt for seksuelle overgrep. Like etterpå mottar han også en trusselmelding.

Samtidig blir det funnet en død mann på en forfallen gård i Asker. Under arbeidet med å identifisere mannen oppdager politiet en torturinnretning som nylig har vært brukt på låven.
Hvem er den døde mannen?

Journalist Kaja Coren jobber med en tv-dokumentar om #Metoo i Norge. Alt tar en uventet vending når politiet får en forsvinningssak å oppklare og Kajsa finner en sammenheng mellom den, justisministeren, den profilerte sjefen i Kanal 4 og den døde på gården...

Jeg likte boka veldig godt fordi:

Trude Teige skriver med en nerve og troverdighet så god at jeg ble trollbundet! Det er en sterk fortelling, samfunnsaktuell, og som gjorde at jeg fikk hjerteklapp mot slutten.
Trude Teige skriver om menn i maktposisjoner som tar seg friheter og om ukulturen i enkelte bedrifter. Hun skriver om maktovergrep, hvor ødeleggende en voldtekt kan være og om hevnlyst og sår som aldri gror.
Språket flyter lett og boka har korte kapitler. Det gjør at jeg til stadighet tenkte; jeg skal bare lese ett kapittel til...
Boka har en tidslinje, noe som gjør det enkelt å "henge med" i historien. (Jeg faller fort av om historien hopper fram og tilbake i tid)

Dette er spennende krim og jeg liker ekstra godt at det er en kvinnelig hovedkarakter!
Håper du får lyst å lese boka!

PS; Dette er 6. boka i krimserien med Kajsa Coren i hovedrollen.

Voksne mennesker
av Marie Aubert

En bok som virkelig satte i gang
hele følelsesregisteret hos meg!

Dette er historien:

Hovedpersonen er Ida. Hun er arkitekt, 40 år, uten kjæreste og barnløs. Hun er i sin beste alder, men varsellampene har begynt å blinke når det gjelder å bli gravid. Derfor har hun for sikkerhets skyld undersøkt mulighetene for å fryse ned egg til senere bruk. I tilfelle hun skulle treffe "den rette".

Nå er det sommer og Ida drar til familiens sommerhytte på Sørlandet, hvor moren skal feire 65 års dag sin med familien. På hytta venter lillesøster Marthe med samboer og bonusbarn. Alt skulle ligge til rette for noen fine feriedager, hadde det ikke vært for Marthes strålende nyheter...

Jeg likte boka fordi:


Jeg kjente meg så godt igjen i mange av Ida's tanker og følelser. Jeg ble veldig engasjert, og provosert! Jeg både likte og mislikte Ida's væremåte... Tidvis fikk jeg sånn sympati med henne, mens andre ganger syns jeg hun ble hyttegjesten fra helvete!

Marie Aubert klarer på en god måte å skildre skamfølelser på en sånn måte at jeg reagerte med skrekkblandet fryd da jeg leste boka. Lett gjenkjennelig for flere enn meg, vil jeg tippe!

Det er en roman om tynnslitte familiebånd, sjalusi og selvhevdelse, og om skammen over en uelsket tilværelse.

Boka har korte kapitler og har et lett og lekent språk. Og den er på bare 141 sider. Bokas tittel står som en markant ironisk kommentar til hele voksenlivet, og forsiden passer perfekt, når historien er lest....

Du kan ikke unngå å ha en mening om Ida etter å ha lest boka! 
"Voksne mennesker" var en av de nominerte bøkene til Bokhandlerprisen 2019.
Håper du vil lese boka! God lesning!