Forfatterintervju med Gunn Marit Nisja.

Forfatterintervju med

GUNN MARIT NISJA - ETTER OSS

Etter å ha lest "Etter oss" har jeg vært så heldig å få intervjuet Gunn Marit om hennes siste bok.
Her er litt av det vi har snakket om:

1. Først; kan du si litt om hvem du er og litt om forfatterskapet ditt?

Forfatterskapet mitt er ennå i sin spede begynnelse, Cappelen Damm utga min fjerde roman nå i vår. Jeg har flere på "tegnebrettet", og føler at det er flere ideer enn det er tid til å lage bøker av dem. En romanidé kan komme til meg ganske helhetlig i løpet av en time eller to. Og så viser det seg at det tar et år eller to før det er blitt roman. Den røde tråden i mitt forfatterskap er tvinnet av to elementer: Personlighet og skjebne. 

2. Boka "Etter oss" er den siste romanen du har skrevet. Fortelle litt om bakgrunn for hvorfor du ønsket å skrive nettopp denne boka. 

Jeg er opptatt av menneskets tilsynelatende valgfrihet, og spesielt nå i vårt moderne samfunn. Likevel opplever vi at "det ble bare slik". Ingrid, hovedpersonen, opplever å bli enke relativt tidlig, det hun har oppfattet som "livet sitt" går med ett i oppløsning. Hun tenker tilbake på de sterke vennskapene fra barndommen og valgene som ble tatt. Kanskje er det ikke for sent å velge på nytt? Jeg ønsket nok å føle - og gi håp - med denne romanen. Vi har alle makt til å endre livet via alle små og store valg. Vi må bare selv innse det - og DET er ikke bare-bare! 

3. Hvor kom inspirasjonen til temaet fra? 

Ja, hvor kommer inspirasjon fra? Den kan komme fra hvor som helst, men det enkleste (og kanskje sanneste) svaret er nok at jeg tenkte på mine egne folkehøgskolevenner som jeg så hellig lovet å holde kontakt med. Noen av oss snakkes og møtes, andre aner jeg ikke hvor er eller hva de gjør. Men er det for sent å finne tilbake til det tette båndet? For min del er spørsmålet ennå ubesvart, men jeg får vel la være og vente like lenge som Ingrid i "Etter Oss", kanskje ... 

4. Kan du si litt om skriveprosessen; er hele historien klar før du går i gang, eller formes historien underveis?  Dette er veldig forskjellig fra bok til bok. Noen av romanene har jeg hatt så klart for meg at det er bare til å bygge historien uten verken tegning eller stillas. Men i de fleste tilfeller er det lurt med en del plotting, et slags kart så man vet man kommer til målet til slutt. 

5. Hvordan ble karakterene til? Vil du si litt mer om Ingrid, hvordan ble hun skapt? Hva slags forhold har du til henne selv? 

Ingrid er prestedatter og synes selv hun har gått over mange grenser, frigjort seg fra det religiøse livet og giftet seg med en håndverker. Likevel er hun nokså begrenset av sin oppvekst og påvirket av hva folk i bygda syns. Hun har prøvd å leve så "ordentlig" hun kan men har ikke levd ut det som er henne selv. Jeg synes dette er fascinerende, pregingen vi blir utsatt for av omgivelsene. Viljen og trangen til å bryte med dette. 

6. Ingrid, Anki, Miriam og Brita er høyst forskjellige jenter, hvor hentet du inspirasjonen til dem fra? 

Samtidig som dette er navn på venninner jeg gikk sammen med på Rauma Folkehøgskole i 96/97, representerer de også 4 ulike sider ved forfatteren, kan jeg avsløre! 

7. Hva ønsker du å formidle, hva ønsker du at leserne skal ta med seg videre? 

Mest av alt ønsker jeg at leserne skal få en god stund sammen med romankarakterene mine, og at lesingen skal åpne for refleksjon over egne valg og håp i egen hverdag. 

8. Så over til skrivelivet: Skriver du på fulltid? Hvordan er skrivingen en del av din dag?

Jeg har det best når jeg skriver hver dag, men i sommerhalvåret er det ikke så lett å finne ro til det, da jeg er avdelingsleder på Blaafarveværket. Men oppi hodet jobber teksten hele tiden, så selv om jeg ikke alltid finner tid til å sitte foran skjermen, har jeg framgang hver dag. Det er også viktig for meg å lese ganske mye og ha alenetid, så det sosiale livet lider nok en del under det. 

9. Hva tenker du om bøkenes og litteraturens rolle i framtida?

Jeg tror bøker og lesing vil bli viktigere og viktigere. Og selv om lesebrett og lyd er bra, tror jeg papirboka vil bli mer populær igjen. En av de største fiendene hjernen vår har, er å stadig bli distrahert, avbrutt. Vi trenger stillhet, ro, refleksjon, konsentrasjon. Vi trenger den muligheten litteraturen gir oss for å skape historien sammen med forfatteren. Vi trenger lesingen, minutt for minutt. Jeg håper det kommer en bølge hvor vi ser stadig mer papirbøker og stadig mindre smarttelefoner på toget så vel som på venterommet!

Gunn Marit Nisja og meg.