(2016)
av Pèter Gàrdos
Noen ganger er kjærlighet den beste medisinen.
Lite kan måle seg med virkelige historier....
Gyldendal sier om historien:
Juli 1945.
Ungarske Miklós har overlevd krigen og konsentrasjonsleiren og er i Sverige på rekonvalesens. På lungene hans er det mørke flekker, og hver morgen våkner han med feber. Legen gir ham seks måneder igjen å leve. Men den unge ungareren planlegger for fremtiden.
Fylt av et ukuelig livsmot skriver Miklós brev til samtlige 117 ungarske kvinner som ligger innlagt på svenske sykehus i kjølvannet av krigen.
I en sykeseng et helt annet sted i landet ligger Lili. Og en dag mottar hun et brev som skal forandre livet hennes.
Denne boka likte jeg så godt fordi:Det er en fortelling om håp og kjærlighet mellom to unge mennesker og handler om forfatterens egne foreldre! En imponerende, sann historie!
Det er en koselig bok, en bok som er skrevet på bakgrunn av to mennesker brevvekslinger gjennom et halvt år. Etter 50 år fant brevene veien til sønnen.
Boka er lettlest, med korte kapitler og mange avsnitt. Den er på 223 sider og var perfekt sommerlektyre for late sommerdager.
Det er en rørende historie, der ikke alt var selvsagt, men den som heier på kjærligheten blir ikke skuffa!
Hva mennesker bærer med seg av historie slutter aldri å imponere meg...
Håper du fikk lyst å lese boka!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar